En kompis av meg hadde to nyttårsforsetter. Den første var ikke godterier i januar og den andre var hvit januar. Vi kompiser lurte da på om han bare skulle drikke hvitvin, men det var full alkostopp. Allerede på dag fire røyk godtestoppen og på dag syv kastet han inn håndkleet og det ble både digg, chips og øl til fotballkamp på tv. Kanskje jeg neste år skal ha hvit måned med unntak for fotballkamper, kommenterte han tørt.

Statistisk sett er de siste ukene i januar tiden hvor flest bryter med sine nyttårsforsetter. Alle er ikke like tidlig ute med bruddene som min kompis, men jeg tror manglende motivasjon, uklare eller for store mål kan være noe av årsaken til at så mange legger nyttårsforsettene på hylla.

Mange ønsker å spare

Tall fra DNB viser at halvparten av oss har økonomiske nyttårsforsetter for 2022. Blant målene er det sparing som ligger helst øverst:

  • Spare mer (23 prosent)

  • Bruke mindre penger (19 prosent)

  • Jobber mer/ ta ekstrajobb (11 prosent)

  • Ha shoppestopp (11 prosent)

  • Kjøpe mer brukt (11 prosent)

  • Betale mer på lånet (10 prosent)

  • Sette opp budsjett (9 prosent)

  • Begynne å spare til pensjon (7 prosent)

Det er flest unge i alderen 18–29 år og de i etableringsfasen i alderen 30–39 år som har satt seg økonomiske nyttårsforsetter.

Hvordan skal jeg egentlig gå fram for å klare målene mine? Jeg tror det er viktig at en setter seg et ambisiøst mål, men en må huske at det er en maraton og ingen sprint som skal til for å nå målet. Det er ofte de små endringene og justeringer som skal til for å lykkes.

Start forsiktig

Det er som med trening, du bør begynne i det små slik at du får en mestringsfølelse, og øke målet ditt underveis. Det hjelper ikke å begynne å spare en så stor sum i måneden at du virkelig føler forringelse av livskvalitet. Det må ses belønninger i horisonten som et delmål eller annet.

Banksjef i DNB, Sveinung Hedding-Valvik er siviløkonom med spesialisering i organisasjonspsykologi fra BI, og har jobbet i forskjellige roller i DNB-konsernet siden 2001. Hver sjette uke skriver han i Abito. Send gjerne innspill til tema til sveinung.hedding-valvik@dnb.no Foto: Pressebilde

Enten du ønsker å spare mer, bruke mindre eller betale ned mer på lånet, bør du bruke tiden nå til å sette deg realistiske mål og legge en plan for hvordan du skal nå disse. Det er ikke for sent selv om du ikke er i gang eller det ikke har gått etter planen.

Endring av vaner

Det tar tid å endre en vane, men det er helt nødvendig for å kunne lykkes med målene dine.

Vi mennesker er vanedyr. Det er gjerne de faste tingene vi gjør hver dag, som utgjør de store summene. Dersom dette er utgifter på ting som ikke er spesielt viktig for deg, så kan det være mye penger på spare over et helt år.

Selv så er jeg håpløs på handling av mat. Det kan være en ost, spekeskinke eller en flott entrecôte som roper på meg når jeg handler. I familien vår fikk 15-åringen ansvar for planlegging av middager og innkjøp av mat i hele januar mot økt ukelønn og potensiell bonus om matbudsjettet ble redusert. Måneden er ikke helt unnagjort, men i og med at far er holdt unna butikken ser det ut som budsjettet reduseres.

Like irriterende som å innrømme at det er de gode middagene samt litt skinke og oliven på kvelden som ødelegger budsjettet, er det å innse at kontroll er nøkkelen til bedre råd i 2022. For å kunne realisere de økonomiske forsettene gjelder det først og fremst å få oversikt over økonomien. Hva bruker du egentlig pengene dine på? For å kartlegge pengebruken din kan du gå inn i nettbanken og få oversikt over forbruket ditt. Her vil nok mange få seg en ubehagelig overraskelse, men dette betyr jo også at potensialet er der for å gjøre endringer. Og husk; sparing er bare utsatt forbruk, vi skal kose oss med det vi har spart i fremtiden.