- «Småbruk» var det mest søkte ordet på boligsidene til Finn.no i fjor, sier Kristine Eia Kirkholm i Finn.no.
Men hvorvidt folk søkte på det for å drømme seg bort, eller fordi de var genuint interessert i å flytte på landet, sier statistikken lite om.
- Flere av visningene jeg har holdt dette siste halvåret har vært rene folkevandringene. Det er åpenbart at et liv utenfor byer og trange leiligheter frister stadig flere, mener Aleksander Stoa Minde, Eiendomsmegler i DNB Eiendom.
Moderne og tradisjonsrikt i Setesdal : Flyttet ut og pusset opp gården ett år
- Stor interesse
24 småbruk til salgs i Agder nå, ifølge et raskt søk på finn.no. Prisene varierer fra alt fra 1 million for et småbruk på Fossli i Bygland, til 8 millioner for et gårdsbruk i Nissedal i Åmli.
Jarle Sagedal, avdelingsleder for Sørmegleren Vennesla, forteller om en stor interesse for småbruk generelt.
- Det har det for så vidt vært i flere år, men det er ingenting som tyder på at denne er fallende. Bare siden i juni har jeg solgt 4-5 bruk.
Sagedal forklarer at de som regel får veldig mange treff på småbruks-annonsene på Finn.no, samt en rekke henvendelser om nedlasting av prospekt.
– Og det er særlig de brukene som ligger sentralt, som er populære. Folk lever sjelden av å drive småbruk, de har gjerne andre jobber, og barna skal til skole – noe som betyr kjørevei. For mange er det attraktivt å bo slik at de ikke må kjøre så veldig langt, sier han.
- Sett deg inn i reglene
Aleksander Stoa Minde i DNB Eiendom oppfordrer dem som tenker på å realisere drømmen om et liv på landet, om å sette seg inn i både regler om boplikt og de mer praktiske sidene ved det å på bo gård.
- Alle som vurderer å kjøpe seg et småbruk, bør kjenne til priskontrollen som praktiseres, sier han.
Det handler i det store og hele om at for å få eie en landbrukseiendom over en viss størrelse og verdi, kreves det tillatelse fra myndighetene. Dette er regulert gjennom konsesjonsloven, og priskontrollen skal sikre en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer, ifølge Norsk Bondelag.
- Når et bruk med en viss størrelse og verdi skifter eier, så er det altså opp til kommunen å avgjøre om den nye kjøperen skal få konsesjon. I dag slår dette ut på eiendommer som har minst 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord, forklarer Minde.
Men også boplikten er noe folk bør sette seg inn i, mener han. Fra første september i år inntraff boplikten ved en størrelse på minimum 35 dekar og 500 dekar skog.
- Kravet om boplikt kan selvfølgelig avvikes der det ikke er prioritert beboelse, men det må likevel søkes om boplikt for så å søke om dispensasjon.
Ved slike omsetninger er det vanlig at kjøper bærer risikoen for at det gis konsesjon.
- Dersom kjøper ikke har til formål å bosette seg på eiendommen, så kan dette medføre en risiko for at de må videreselge eiendommen med de kostnader dette måtte innebære. I alle tilfeller kan det være lurt å ringe kommunen og ta en prat med dem som overser landbrukssaker.
Bruksretter og rettigheter
Minde forklarer dessuten at det er svært vanlig at eiendommer med større tomtearealer har jordskiftesaker, rettigheter og gamle bruksretter. Finner du ikke noen opplysninger om dette i salgsprospektet, bør du spørre megleren om det, mener han.
Megleren får ofte spørsmål om jaktrettigheter på gårdene han selger. I mange tilfeller er småbrukene eller gårdene tilknyttet jaktlag for elg- eller hjortejakt.
- Det er vanlig at de større gårdene får høyere andel av dyrene som tas ut, men det er ikke alltid slik. Antallet dyr man får innvilget i jaktlaget, kan også variere veldig fra år til år.
- En egen livsstil
Det å drive gård eller småbruk, koster både tid og penger.
- Som småbrukseier er man nødt til å belage seg på å bruke både mye tid og energi på å fikse og stelle uteområder og bygninger. Det er en egen livsstil å ha gård, sier Minde.
Dessuten krever det mye utstyr å vedlikeholde bygninger, gårdsplass, tun og vei – også å holde det snøfritt om vinteren.
- Man vil nok raskt finne ut at man vil trenge like mye verktøy som næringsdrivende håndverkere har, avslutter han.