Egentlig likte ikke Kristine Rossavik huset da hun og mannen Bjørnar var på visning for drøyt to år siden.

De ville flytte tilbake til Sandnes etter to år i Bergen og hadde reist derfra for å se på huset på Ganddal.

— Det virket fint på bildene, men jeg fikk ikke det inntrykket jeg ventet å få da vi kom inn, sier Kristine.

60-tallshuset viste seg nemlig å være uisolert og kaldt. Veggene var flere steder dekket med murpuss og ruglete tapet.

Det virket også mørkere og mer innestengt enn de hadde sett for seg, og det var flisegulv på flere av rommene. Mannen så likevel muligheter og overtalte Kristine til å kjøpe huset.

Den gule salongen i den gamle stuen ble kjøpt på Finn. Stuen er blitt utvidet, og det er satt inn stort vindu der det før var husmorvindu og terrassedør. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Fra vi begynte oppussingen, likte jeg huset skikkelig godt, sier hun.

Et tapet med kalde farger og geometrisk mønster pryder en vegg i den gamle stuen. Foto: Jonas Haarr Friestad

Kjersti og Torgeir bygde hus i hagen han vokste opp i:

Droppet bassenget

I et tilbygg ut fra kjøkkenet var det et svømmebasseng. Riktignok tomt og tildekket, men fortsatt brukbart hvis de ville beholdt det og tatt seg råd til å drifte det.

I tilbygget foran var det svømmebasseng. Nå er det satt inn to store vinduer som gir god utsikt og masse lys. Foto: Jonas Haarr Friestad

Valget falt raskt på heller å lage en ekstra stue i huset. Stuen de hadde fra før, var nemlig ganske liten.— Vi kunne godt hatt svømmebasseng, hvis vi hadde fått stue i tillegg, sier Kristine.

Her er det plass til lekser, håndarbeid og tegning. Det er satt inn et trekantet vindu, som gjorde underverker for lyset i rommet. Foto: Jonas Haarr Friestad

Ved å ofre svømmebassenget og det tilhørende maskinrommet, fikk de to etasjer i tilbygget istedenfor én.Det har de aldri angret på.

Eikeskapet paret kjøpte som nygifte, har fått et malingsstrøk. Stolen er fra et loppemarked. Foto: Jonas Haarr Friestad

I kjelleren er det en velbrukt hjemmekino, og over den en rolig og lys stue. Nesten i det lyseste laget om sommeren, på grunn av alle vinduene og de hvite veggene.

Kommoden i teak er fra et loppemarked i Bergen. Gullskålen er fra Bangladesh. Foto: Jonas Haarr Friestad

Fra de fire meter høye vinduene ser man til Melsheia og omkringliggende fjell.

På hobby- og kontorrommet står en bananpalme som minner Kristine om tiden i Bangladesh. Foto: Jonas Haarr Friestad

Stuen har ikke TV og brukes gjerne når de har besøk, eller særlig i sommerhalvåret for å slappe av etter middagen. I høst fikk stuen mørke vegger. Nå kan flere hvite flater måtte vike:

Terrassen ble stue

Den opprinnelige stuen er blitt mer brukt enn den nye, særlig i vintermånedene.

Under trappen i tilbygget har barna et eget rom de kaller for "Maoungrotten". Det er Almas favorittrom. Foto: Jonas Haarr Friestad

Der står TV-en, og den er dessuten ikke like liten som den var da paret overtok huset.— Underveis i oppussingen fant vi ut at vi kunne bygge ut stuen på deler av terrassen vi ikke brukte så ofte. Vi hadde jo likevel tømmermenn inne, så de gikk over til denne stuen da de var ferdig med den i tilbygget, sier Kristine.

Almas rom har inngang ned en trapp fra gangen. Det er lagt teppe over de opprinnelige gulvflisene. Foto: Jonas Haarr Friestad

Dermed fikk de en større og lysere stue, etter at det ble satt inn et stort vindu istedenfor det originale husmorvinduet og terrassedøren.På gulvet er det lagt rimelig, hvitt laminat. Med tre barn ville de ikke ha et golv de trengte å være redde for.

Innredet boligen med farger fra 50-tallet:

Fargerikt og personlig

Mens mannen fikk overtalt Kristine til huskjøp, fikk hun viljen sin når det gjaldt tapet på den ene stueveggen.

Barna er gjerne på hobbyrommet, vegg i vegg med den gamle stuen. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Han ville ha noe varmt og organisk, jeg ville ha kalde farger og geometriske mønster, sier hun.De andre veggene er malt i en matchende gråtone som tapetet, men resten av stuen er langt fra fargeløs.

Kristine har likt å innrede siden hun var liten, og både hun og mannen er kreative og liker farger.

I stuen i tilbygget er sofaen fra Bolia god å sitte i. Stolen i hjørnet er fra Kristines grandtante. Foto: Jonas Haarr Friestad

De ville også at interiøret skulle være litt gøy, også for ungene. Derfor har de malt eikeskapet de kjøpte som nygifte, lakserosa, og de har lagt et lilla teppe under det blåmalte bordet som har tilhørt Kristines morfar.

Spisestolene er i ulike farger, og noen av dem matcher tilfeldigvis den sennepsgule salongen de fant på Finn.no til 300 kroner.

— Det var egentlig bare ment som ekstra sitteplasser til 30-årsdagen min, men så var stolene og sofaen en bedre løsning enn hjørnesofaen vi hadde. Med den ble vi mer sittende og se ut i rommet, så vi byttet den ut og er veldig fornøyde, sier Kristine.

Vinden kan bare ule, for Roy og Maibel sitter lunt i atriet:

Ting fra Bangladesh

Også andre gjenbruksting har funnet veien til stuen.

Kjøkkenet har mange meter med benkeplass, og Kristine dobler gjerne oppskriften hvis hun baker. Foto: Jonas Haarr Friestad

En teakkommode og en minipinnestol fra et loppemarked i Bergen, for eksempel. Noen settebord som har tilhørt Kristines grandtante. Flere ting i huset har vært hennes.— Da hun måtte på sykehjem, fikk jeg lov å gå og kikke da mamma og søsknene hadde vært der og resten av boet egentlig skulle vekk. Det var som å gå på et privat loppemarked, sier Kristine.

Interiøret blir også enda mer personlig med gjenstander fra Bangladesh, hvor Kristine vokste opp.

— Jeg fant ut jeg måtte ha en bananpalme, sier hun og peker mot rommet ved siden av stuen.

Et rom for lekser, tegning, sying og kontorarbeid, som også har fått plass til skap for resirkulering, mikrobølgeovn og støvsuger. Praktisk når kjøkkenet bare er noen trappetrinn nedenfor, et halvt nivå under stuen og kontoret.

Selv om kjøkkenet alltid har vært et godt rom, var paret ekstra fornøyde da furutaket ble hvitt. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Kjøkkenet har alltid vært et godt rom, men jeg er glad vi endelig har fått malt furutaket hvitt, sier Kristine.Takhøyden er på det meste fire meter. De ville male taket selv og hadde hatt malingen stående lenge.

Så lenge at Kristine begynte å lure på om den snart kunne bli for gammel. Da ringte tilfeldigvis tømmermannen de tidligere hadde brukt.

Han hadde ledig tid hvis de trengte ham til noe. Kjøkkeninnredningen er hvit, mens rommet har en blå panelvegg og svartmalte murvegger.

Panelet på kjøkkenet er malt blått. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Jeg hadde sikkert sett på Instagram at andre hadde brukt svart, så da gjorde jeg det også. Jeg ville ha litt mer tyngde og dybde, sier Kristine.Med de mørke fargene står dermed rommet mer i kontrast til den lyse stuen i tilbygget, adskilt med en glassdør.

Fra ranch-inspirert i Houston til funksjonelt på Eiganes:

— Annerledes

Så var det dette med nivåene, da. Kjøkkenet er på samme nivå som stuen i tilbygget, men også med datteren Almas rom, som ligger noen trappetrinn ned i en annen ende av huset.

Kristine Rossavik har alltid likt farger. -Innredningen skal være lett, lys og gøy, sier hun. Foto: Jonas Haarr Friestad

Kinorommet i kjelleren er en halv etasje lavere enn den opprinnelige kjelleren, som man attpåtil kan komme til via to ulike veier i huset. I tillegg er det en etasje til over alle disse rommene. Til sammen fem nivåer. Kristine er enig i at huset kan føles litt som en labyrint.

— Vi hører ofte fra folk som er på besøk at huset er annerledes og at de ikke vet hva som kommer rundt neste sving.

Interessert i interiør og arkitektur?