Du leser nå en artikkel fra VGs team i Ukraina. Fædrelandsvennen har en avtale med VG som gir anledning til å tilby dette innholdet til våre lesere.
I et bomberom, to etasjer under bakken, omringet av betong, står åtte år gamle Olyana og ser seg forvirret rundt. Hun holder hardt rundt hunden sin Benjamin.
– Er du redd, spør vi.
– Ja, litt, sier hun stille.
Hun har akkurat måttet løpe ned trappene her i all hast. Hotellet der hun og VG befinner seg fikk beskjed om at en ny runde med russiske flyangrep var iverksatt.
Olyana kom fra den østlige byen Kharkiv sammen med moren og faren sin for tre dager siden. Siden fokuset da var på konflikten i Øst-Ukraina, tenkte familien at de ville være tryggere her i Kyiv.
Se video fra dagen i Kyiv:
Men familien, som resten av verden, kunne ikke med sikkerhet vite hva Putin planla.
Nå har vi svaret: Natt til torsdag gikk de russiske styrkene til angrep på en rekke av Ukrainas storbyer samtidig. Putins valg falt på det som på forhånd ble beskrevet som det verste scenarioet: En fullskalainvasjon.
Målet for hele militæroperasjonen er med stor sannsynlighet å ta den ukrainske hovedstaden, mener militæreksperter.
Derfor er åtteåringen Olyana, som flyktet hjemmefra for tre dager siden, nå i et bomberom i Kyiv.
Hun er bare en av de mange millionene ukrainere, som nå rammes av den russiske lederens valg.
Mens vi snakker sammen kommer meldingene om at sentrum av Kyiv bombes og at de russiske styrkene forsøker å innta byen.
Denne dagen, som beskrives som en av de mørkeste i Europa siden andre verdenskrig, startet for VGs del lenge før solen sto opp.
Etter å ha våknet til meldingene om at Russlands invasjon var iverksatt, ved femtiden på morgenen, kunne vi høre drønn i det fjerne.
Slik utviklet dagen seg:
Klokken 07.00:
I Kyivs gater vet ikke folk helt hvilken retning de skal ta seg.
Noen innbyggere bærer tunge bagasjer inn i biler, som kjører raskt av gårde. Andre begynner å småløpe.
En politimann lener seg ut av en bil som kjører i full fart gjennom Kyivs gater. Han bruker en veikjegle som ropert og skriker: «Løp til bomberommet med en gang!»
Mens flere begynner å løpe kommer en hotellansatt ut i gaten og ber alle han ser gå ned i nærmeste bomberom.
«Det er fly i luften!» roper han om og om igjen.
Klokken 09.00:
Kyivs innbyggerne begynner å ta inn over seg hva som skjer med landet deres. Noen roper ut at kystbyene Odessa og Mariupol er inntatt av russiske styrker. Andre melder at russiske tanks har rullet over grensene fra Hviterussland.
Utenfor en ortodoks kirke i sentrum av Kyiv står en mann og tar et trekk av en sigarett.
– Jeg er blitt kalt inn til fronten. Jeg aner ikke hva som vil skje, sier mannen som ikke vil gi sitt navn.
– Jeg vil kjempe til slutten.
Mannen har en ryggsekk ved sin side, og klar til å reise.
– Jeg har evakuert familien min.
Øynene er blanke.
– Har du tatt farvel med dem?
– Ja, sier han. Så tar han på seg sekken og går mot metroen.
Klokken 10.00:
Bilder og videoklipp fra hele landet deles blant ukrainere i rekordfart. Ingen har oversikt over hvor de russiske styrkene egentlig er.
Vi stopper et kjærestepar som haster over en gate.
– Nå er vi redde. Vi har vår familie å tenke på, våre jobber og vårt hverdagsliv. Akkurat nå er det så enorm ødeleggelse og så mange liv som faller i grus, sier Maria (26).
Michael (30) trekker pusten dypt.
– Vi har allerede familier og venner i Donetsk og Luhansk som har levd med krig i åtte år nå. Og nå eskalerer alt. Dette skjer i Europa i det 21. århundre, sier han og legger til:
– Vi er så utrolig redde.
Klokken 10.30:
Vi hører kampfly i luften over oss. En gruppe soldater, som er utplassert i byen ser opp mot himmel.
En soldat vi går opp til, starter samtalen med «God morgen».
– Russland ønsker å invadere og okkupere oss, men vi har mye internasjonal støtte, og støtte fra EU og andre land. Vi er ikke redde, sier han i et forsøk på å beholde roen.
Kort tid etterpå kommer bekreftelsen på at russiske styrker har entret Ukraina også fra den nordlige grensen, fra Hviterussland.
Alle som hører nyhetene vet hva det betyr: Russiske styrker skal prøve å ta Kyiv – på invasjonens første dag.
Klokken 13.00:
Vi går raskt tilbake mot hotellet.
Inn i en bakgård ser vi et tyvetalls menn i militæruniformer. De vil ikke la seg fotografere. Vi får vite at soldatene tilhører de gruppene av sivile som de siste ukene har trent og meldt seg til krigstjeneste.
Nå gjør de seg klare til å forsvare byen.
På hotellet sprer en ny usikkerhet seg.
Storavisene, som få her rekker å følge tett, melder at russiske styrker forsøker å ta seg inn i byen.
Samtidig er trafikken ut, mot vest og Polen, kvelende. Mange i denne byen på 2,8 millioner innbyggere prøver nå å flykte.
Alarmen på hotellet går.
De hotellansatte har fått beskjed fra myndighetene om at en ny bølge av luftangrep er i ferd med å starte. Alle vi er sammen med, haster ned i kjelleren.
Det er der vi møter åtteåringen Olyana, med hunden, og familien hennes.
Bestefaren hennes Vladimir (62) tar ordet.
– Jeg bor til daglig i Italia og fløy for få dager siden hit for å møte familien min. Planen var å sette oss i en bil sammen med datteren min, hennes mann, barnebarnet og flykte landeveien til Italia.
Det rakk de aldri.
Putins styrker kan innen kort tid omringe denne byen, og familien vet ikke om de kommer seg ut i tide.
Klokken 16.00:
Luftalarmen i byen har gått av. Medier melder at russiske styrker har tatt seg inn i Kyiv fylke.
Ukrainske myndigheter ber nå innbyggerne i byen søke dekning.
De uskyldige menneskene i denne byen frykter nå at de går deres aller verste mareritt i møte.
Igjen får innbyggerne i denne byen beskjed: Gå til bomberom dersom det er mulig.