I 2018 deltok jeg i sangprogrammet Idol på TV 2. Jeg meldte meg på for å følge drømmen min om å drive med musikk på fulltid. Oppholdet mitt i Idol var preget av noen intense uker, med mange spennende folk, litt venting og ikke minst masse synging. Jeg kunne ikke spille noen instrumenter, men jeg merket fort at det var det bare å lære seg, for alle andre som var der hadde et eller annet instrument de spilte på.
Jeg husker at det virvlet sommerfugler i magen på meg hele tiden. Jeg hadde fullstendig overtenning gjennom hele Idol. Det var noe med det å faktisk være rundt folk, som brenner for det samme som meg, og ikke minst alle disse tv-kameraene, som suste rundt oss hele tiden. Jeg havnet mildt sagt ganske mye på tv i de episodene jeg var med på.
Verdifull erfaring
Under en så stor tv-produksjon er det naturligvis mange personer som er involvert, og jeg fikk en del kontakter etter det programmet, både musikere og andre personer i Idol-produksjonen. Det er aldri feil å ha noe slik i musikkens verden. I ettertid har jeg også lært meg gitar og piano, noe jeg har fått mye bruk for under produksjon av egen musikk, og som er til generell glede.
Alt i alt var Idol en utrolig fin erfaring å ta med seg videre. Spesielt med tanke på å håndtere press, hvordan man opptrer på scenen og å øve på å lære seg nye sanger på kort tid.
Sang for lillebror
Helt siden min bror ble født, har jeg sunget for ham. Han lå gråtende i babystolen sin, mens jeg som treåring sto ved siden av på en krakk og sang «Bæ bæ lille lam» inn i lekemikrofonen min. Helt fram til ganske nylig har han hørt på meg synge, og jeg tror han er ganske lei, men det får han tåle. Nå bor vi heldigvis ikke under samme tak lenger (jeg studerer første året som eiendomsmegler i Oslo), så da får han fri!
Jeg fikk virkelig opp interessen for musikk da jeg sang «I’m not the only one» av Sam Smith foran ungdomsskolen i tiende klasse. Etter stående applaus fra hele salen og masse skryt fikk jeg mersmak på musikken og scenetilværelsen. Jeg elsket det og min lidenskap for musikk har bare økt siden den gang.
Terapeutisk effekt
Jeg er en ekstremt følelsesladd person, og de siste årene har jeg skrevet ned mine tanker og følelser på papir. Det kjennes godt og er som terapi for meg. Det har etter hvert samlet seg opp en del tekster og tanker, som jeg nå har gjort/holder på å gjøre om til musikk.
For ett år siden våknet jeg klokka to på natten og hadde følelser som måtte ut. Jeg skrev en tekst som handler om mitt forhold til min far. Det er et sårt tema for meg, men jeg fikk det ut. Noen uker etterpå samlet jeg noen musikere, og vi satte oss i studioet og jobbet fra scratch med den teksten jeg hadde, med litt endringer underveis. Ett år etterpå kom vi fram til et sluttprodukt, som jeg liker veldig godt. Det ble min første singel «Come Along». Det var en stor lettelse å få ut budskapet jeg hadde, spesielt siden det er et så pass sårt tema for meg.
Responsen på min første singel har vært langt over det jeg forventet. Noen timer etter at jeg slapp låten, ble den anbefalt av P3 Urørt og spilt på radiokanalen til P3. Det var veldig stas og har gitt meg en enda større mersmak på musikk- og artistlivet.
Store drømmer
Drømmen min er å drive med musikk på fulltid, og få lov til å dele mine tanker til et enda større publikum. Den ultimate drømmen er å selge ut masse arenaer, med store folkemengder som synger med på mine egne sanger. Det hadde vært sinnssykt stort! Jeg skriver veldig mange tekster og har masse melodier, så jeg skal ikke legge skjul på at en platekontrakt og det å ha folk rundt meg som jeg kan dele mine tanker til og hjelpe meg med å lage enda mere musikk, vil være en stor milepæl for meg.
Fokuset mitt videre nå er å skrive enda flere tekster og lage enda flere melodier, slik at jeg kan produsere flere sanger, og dele enda flere av mine tanker med dere og verden.
Jeg har en del prosjekter gående for tiden, og sanger som holder på å lages, så det er ikke lenge til min neste singel kommer.