Finalefeltet i den 66. utgaven av Eurovision Song Contest teller 25 land og artister. Sjangere og låter er, som vanlig, av ymse kvalitet. Oddsfavoritten er Ukraina, men blir kvelden en slags «støttekonsert» for det invaderte landet? Eller vil en annen, og musikalsk sterkere, artist stikke av med seieren?

Her er ti låter å følge med på:

Ukraina

Kalush Orcestra: «Stefania»

Folkets helter. De ble nummer to i den nasjonale finalen, men vinneren ble utestengt for å ha besøkt Krim. Så invaderte Russland og Ukraina ble oddsfavoritten. Låten er en energisk treminutter som blander hiphop-rytmer og rap med folkemusikk og fløytespill. Skrevet til frontmannens mor, men nå også en hyllest til det hardt rammede «moderlandet». Showet er forrykende, men låten ville ikke vunnet i et «normalår».

Ukrainske Kalush Orchestra med Oleh Psiuk (rosa hatt) som frontfigur på scenen i Torino. Foto: Heiko Junge / NTB

Sverige

Cornelia Jakobs: «Hold me closer»

Rivaliseringen mellom Norge og Sverige er lite fiendtlig i Eurovision. Vi liker jo ofte låtene nabolandet sender. I år også, for «Hold me closer» er finalens sterkeste poplåt. Melodien starter rolig, men smyger seg inn via Jakobs knallsterke, Sia-aktige stemme. Så kommer trommene, et uimotståelig refreng og en liten «bridge» som låner lekkert fra Abba. Og det hele satt som f. i semifinalen. Hvordan får de det til, svenskene?

Svenske Cornelia Jakobs på turkis løper i Torino. Foto: Heiko Junge / NTB

Storbritannia

Sam Ryder: «Space man»

Det en gang så stolte popriket Storbritannia har endt sist i Eurovision to år på rad, i fjor med 0 poeng. Nasjonen har vært latterliggjort i Eurovision-sammenheng, men i år kommer revansjen. Tiktok-kjendisen Sam Ryder synger som en Gud og holder de høye tonene som få andre. Under ham svever en fengende poplåt som ville gjort Elton John stolt. Låten er der oppe på oddsen, og Ryder har sjarmen som kan ta det helt hjem.

Britiske Sam Ryder er en av favorittene. Foto: YARA NARDI / REUTERS

Norge

Subwoolfer: «Give that wolf a banana»

Det var en god idé. Det norske folk har gått bananas til «Maskorama», så klart vil de elske en gul, maskekledd duo med et «eventyr» av en historie. Dansen er artig, poplåten godt produsert, likevel klarer jeg hverken å smile eller å bli musikalsk tilfredsstilt. Catchy, men for mye Eurovision. Fansen elsker det, men slapp av, NRK. Heller ikke neste år må dere opp med 300 millioner kroner for å arrangere finalen.

Subwoolfer på scenen i Torino. I månedrakten helt bakerst skjuler det seg en popstjerne: Tix. Foto: Heiko Junge / NTB

Italia

Mahmood & Blanco: «Brividi»

Hjemlandet prøver virkelig ikke å gjenbruke oppskriften fra fjorårets rockesjokk Måneskin, for Mahmood & Blanco kommer med en vokalsterk piano- og strykerballade. Duetten handler om den intense, men vanskelige kjærligheten. Den som gir dem «brividi», «chills», frysninger. Kjærlighetens som brenner så sterkt, men samtidig truer med å ødelegge alt. Dette er to karer som kan sitt fag. To år på rad? Ikke umulig.

Mahmood & Blanco synger om den intense kjærligheten. Foto: EBU / Anders Putting

Hellas

Amanda Tenfjord: «Die together»

Det er flere nordmenn i år. Subwoolfer, så klart, men også tsjekkiske We Are Domi stiller med to norske karer. Hellas’ valgte seg norsk-greske Amanda Georgiadi Tenfjord, og det var et smart trekk. Hennes intense kjærlighetslåt er i alle fall blant låtene i toppen på oddsen. Jeg tror det er fordi Tenfjord leverer dramatikken med en like sterk som troverdig stemme. Få bukt med nervøsiteten, så kommer dette ut av skjermen.

Amanda Tenfjord og hennes vokal er blant favorittene i kveld. Foto: EBU / Anders Putting

Moldova

Zdob şi Zdub & Advahov Brothers: «Trenulețul»

Denne sjangeren har en egen plass, og et eget navn, i Eurovision-sammenheng: «turbo-folk». En sjanger som splitter «vanlige» seere og innbitte fans. De første hater bråket i en ellevill togtur mot Bucuresti fullt av «hey ho, let’s go, folklore and rock ’n’ roll». Og kanskje en del drikke også? Men fansen, og jeg, elsker denne vitaminpillen av en låt. Budskapet? Vi er alle like, uansett hvilket land vi kommer fra. Nettopp.

Moldova stiller med «turbo-folk». Det splitter fans og seere. Foto: EBU / Corinne Cumming

Spania

Chanel: «SloMo»

Blant Eurovision-fansen letes det hver gang etter årets «Fuego». Det var Kypros’ forrykende, lettkledde og dansbare elektropopbidrag i 2018, som nesten vant hele festen. I år er det spanske Chanel som byr opp til frekk, energisk dans med en rytmisk låt som låner litt fra «Fuego», men nesten mer fra Spanias nye, store popstjerne Rosália. Det fungerer, samtidig mangler nok det siste ekstra for å nå helt til topps.

Minst én artist kommer hvert år lettkledd med forrykende elektropop. I år er det spanske Chanel. Foto: EBU / Corinne Cumming

Tsjekkia

We Are Domi: «Lights off»

I skyggen av gule Subwoolfer og den gresk-norske deltageren Amanda Tenfjord er også Tsjekkias bidrag to-tredjedeler norsk. Vokalist Dominika Haskova har nemlig med seg Benjamin Rekstad og Casper Hatlestad i denne trioen. Dessverre kommer de ikke med en spesielt spennende låt. De tre minuttene er en lett energisk blanding av elektropop og EDM som aldri klarer å skille seg ut i mengden her.

Vokalist Dominika Haskova har med seg norske Benjamin Rekstad (t.h.) og Casper Hatlestad. Foto: Heiko Junge / NTB kultur

Frankrike

Alvan & Ahez: «Fulenn»

Denne elektropop-festen, derimot, er det lettere å slenge seg med på. Multi-instrumentalisten Alvan møter vokalgruppen Ahez i tre spennende minutter. Alle fire kommer fra regionen Bretagne, og de bruker sitt eget, keltiske språk bretonsk. I mangfoldets navn er det et statement. Heldigvis er den folk-inspirerte klubblåten såpass fengende at det lov til å gi den oppmerksomhet også. En outsider.

Alvan & Ahez under prøvene i Torino. Foto: EBU / Corinne Cumming
  • Finalen i Eurovision Song Contest vises på NRK1 fra kl. 21.00 lørdag kveld.