Hvilke rettigheter har man dersom man opplever at den fine utsikten fra eiendommen sperres av trær som stadig blir høyere?

Ofte står trærne som sperrer utsikten på naboeiendommen, men det trenger ikke være slik. Også trær på eiendommer lenger unna kan ta utsikt. Kanskje er det slik at utsikten har forsvunnet etter hvert som trærne har blitt høyere eller at en utsiktskorridor som man en gang hadde, er vokst igjen.

Når det gjelder alle andre tilfeller enn nabotilfellene, har man ingen lovregler å falle tilbake på med hensyn til tap av utsikt.

Med mindre det foreligger en avtale (servitutt) eller en offentlig regulering (sjelden) som pålegger grunneier å holde høyden på trær nede eller sikre en utsiktskorridor, så har man ikke rett til å kreve at trærne fjernes eller beskjæres selv om de er aldri så mye i veien.

Trær på naboens grunn

For trær på naboens grunn, som ikke strekker seg over tomtegrensen, gjelder § 3 i naboloven.

Vilkårene for å kreve et tre fjernet eller beskåret er disse:

1) Treet må stå nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord enn en tredjedel av treets høyde.

2) Treet må være til skade eller ulempe.

3) Det må ikke være «nevneverdig om å gjøre» for eieren eller naturmangfoldet at treet blir stående.

Det er regler for hvordan man nøyaktig skal måle avstand og høyde.

Når det i loven står nevnt avstand til «hus» så må det nok legges til grunn at dette gjelder bolighus og for eksempel ikke en redskapsbod eller hagestue.

I tillegg til avstandskravet er det vilkår om at treet er til «skade eller ulempe» og at det ikke er «nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden» at treet blir stående.

Disse to vilkårene smelter i praksis ofte sammen i en interesseavveining hvor den som har de sterkeste argumentene for enten å fjerne treet eller beholde det vinner. Treet må være til større skade eller ulempe for deg enn det er til nytte for naboen.

Den som vil ha treet stående, kan argumentere med at treet gir ly for vind og vær, at det hindrer innsyn, eller rett og slett at det er et pent tre. Den som vil ha treet bort, vil typisk framholde at treet stenger for utsikt eller hindrer sol og lys, at treet gir nedfall av blader, at treet bærer pollen som gir allergiplager, at treet kan velte og gjøre skade, eller at treet bærer pollen som gir allergiplager.

Det skal noe til før utsiktstap alene utgjør en slik ulempe at treet kan kreves fjernet eller beskåret. Men i kombinasjon med andre ulemper, kan det gi krav på fjerning eller beskjæring.

Dersom treet ikke omfattes av spesialregelen i naboloven paragraf 3, f.eks. fordi det står lenger fra nabohuset eller -hagen, blir det et spørsmål om treet likevel er til så stor skade eller ulempe at man kan kreve at naboen fjerner eller beskjærer det i medhold av «generalbestemmelsen» i naboloven paragraf 2.

Mange langvarige og dyre konflikter kunne utvilsomt vært unngått med en prat over hekken.

Bestemmelsen gjelder de tilfeller der treet er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for nabo. Det finnes eksempler fra rettspraksis hvor tap av utsikt alene har vært ansett som en så stor ulempe/skade at man har fått fjernet eller beskåret treet, men som regel er det den totale belastningen ved treet som blir avgjørende.

Det må legges en objektiv målestokk til grunn. Det er ikke tilstrekkelig at din subjektive oppfatning er at trærne er til ulempe/sjenanse.

Det finnes mange eksempler på at folk har falt for fristelsen og fjernet trær uten å avklare dette med grunneier. Det er uklokt og blir gjerne veldig dyrt.

Det beste tipset i de saker hvor man ønsker å beholde utsikt, er å snakke med naboen eller eieren av grunnen hvor de sjenerende trærne står og forsøke å få vedkommende til å forstå hva utsiktstapet innebærer for din eiendom. Kanskje kan man komme til en enighet om at trærne holdes i en viss høyde eller at man sparer en korridor for utsikt.

Mange langvarige og dyre konflikter kunne utvilsomt vært unngått med en prat over hekken.