Fant feil feil
Finner verkstedene alle feil på gamle biler? NAFs senterleder Willy Pedersen ble småflau da han oppdaget å ha oversett et rusthull stort som en knyttneve i den gamle Mazdaen.
AV: steinar vindsland
KRISTIANSAND: Han var ikke den eneste som overså feil på bilen som har gått nesten 200.000 km, og første gang er registrert i 1994. Vi leverte bilen til en rekke verksted, og noen fant til og med feil som det ikke er nødvendig å reparere.
(Les mer under bildet)
FOTO: Torstein Øen
Finn feil
Utgangspunktet var at vi ville sjekke kvaliteten på bilverksteder i Kristiansand. Vi leverte inn Mazdaen til kontroll hos NAF. Derfra fikk vi en liste over feil som måtte utbedres.
– Dette var bare en visuell kontroll, altså omtrent som en EU-kontroll hvor vi ikke demonterer noe, bare sjekker det vi kan se med det blotte øyet, sier Pedersen.
Med det vi regnet som «fasiten» på bilens tilstand, leverte vi bilen til en rekke verksteder i Sørlandets hovedstad. Disse satte også opp lister over hva de fant av feil, og disse listene viste seg å være veldig varierte. Noen fant en del av feilene NAF, hadde funnet, noen fant nye feil og noen fant feil som egentlig ikke var feil.
(Les mer under bildet)
FOTO: Torstein Øen
Vær presis
– Det står her at panseret må justeres, bemerker Pedersen når vi for andre gang kommer med bilen for etterkontroll. Han får listen over feilene verkstedene har funnet, og skal sjekke om noen av dem har forsøkt å slenge på feil som ikke trenger å utbedres.
– Det er veldig viktig å være presis når man gir verkstedet oppdraget. Og det er i en del tilfeller litt på skjønn hva som bør – og ikke bør – utbedres, særlig på eldre biler som denne, sier Pedersen.
Ett av verkstedene bemerket blant annet at varmetrådene i bakvinduet ikke virket, men Pedersen man ikke kan forvente at varmetrådene virker i en bil som har 200.000 kilometer tilbakelagt, og synes også det er unødvendig å fikse det. Et annet verksted mente panseret måtte justeres, men heller ikke det ser Pedersen noen grunn til å utbedre.
(Les mer under bildet)
FOTO: Torstein Øen
Forskjellige resultater
Fædrelandsvennen leverte bilene til verkstedene med oppdrag: finn alle feil. Det var åpenbart en upresis formulering, siden vi fikk så forskjellige resultater. Pedersen mener man på eldre biler skal be om en EU-kontroll, selv om det ikke er tiden for det. For eksempel ved kjøp eller salg av bruktbil. Da får man en kontroll som er nøye spesifisert fra EU, og godkjennes bilen etter den standarden, er det trygt å kjøre den i to år fremover.
Mazdaen er naturlig nok temmelig plaget med rust. Bakhjulsopphengene er helt dekket, og ett av verkstedene mente det bare var snakk om tid før ett av hjulene rett og slett ville falle av. Pedersen tar fram kubeinet og legger kroppsvekten til når han skal sjekke holdbarheten på bakhjulsopphenget. Konklusjonen er imidlertid den samme som da han sjekket bilen første gang; opphenget varer et par år til.
Dyr affære
Det ville blitt en dyr affære for bileieren å skifte opphenget, så dyrt at det neppe ville lønt seg å beholde bilen.
Olje lakk fra motoren, muligens fra toppdekselpakningen, og to verksted mente det var nødvendig å bytte den pakningen. Også her er Pedersen uenig:
– En motor som har kjørt så langt, skal på en måte svette litt. Ikke før jeg ser det drypper mens jeg holder på med kontrollen, bemerker jeg det overfor kunden, sier Pedersen.
Fire av verkstedene har påpekt at bremseskiver og klosser må skiftes. For å konstatere om det er riktig eller ikke, må Pedersen ta av hjulet, altså gjøre mer enn det som er normalt på en EU-kontroll. Det viser seg at bremseskivene holder seg innenfor en millimeter fra minstemålet, og litt avhengig av kjørelengde, ville dette holdt fint en god stund til. Det kommer an på hvor lenge man regner med å ha bilen.
To verksted mente det var ujevne bremser bak, men når Pedersen kjører Mazdaen opp på bremsetesteren, er ujevnheten langt innenfor EU-krav, og det er overhodet ikke nødvendig å gjøre noe. Heller ikke med håndbremsen.
(Les mer under bildet)
FOTO: Torstein Øen
Rusthull
Etter første sjekk av bilen, mente Pedersen den holdt mål for trafikken. Men etter andre kontroll endret konklusjonen seg.
For et par av verkstedene hadde oppdaget noe Pedersen ikke hadde sett. Nemlig at det var et rusthull på størrelse med en liten knyttneve like ved siden av der bakre støtdemper er festet i karosseriet i bagasjerommet.
Rusthullet kunne ikke ses uten å ta av hjulet, og da måtte man kikke opp i innfestingen til støtdemperen for å se det. Pedersen brukte også lang tid på å finne hullet, selv om han visste det var der.
– Oiii, der var hullet, sier han nærmest himmelfallen når han med speilet kan konstatere at dette er en seriøst trafikkfarlig feil.
– Rusten er på vei mot punktet der støtdemperen er festet, og ryker det festet, er bilføreren ute å kjøre, for å si det sånn!
Denne feilen er så alvorlig at Pedersen mener bilen ikke ville gått gjennom en EU-kontroll.
– Jeg burde ha sett dette første gangen, innrømmer han. Det samme burde han med tilhengerfestet som har fått seg en smell, og nå står så høyt bak at det skjuler deler av registreringsnummeret.
Vi ba også verkstedene sette opp pris, både på kontrollen, og det som eventuelt skulle repareres. Også her ble det sprikende resultater. Noen hadde satt en sum på hele reparasjonen, noen hadde splittet opp prisanslaget for hver enkelt reparasjon. Dermed ble det vanskelig å sortere ut ordentlig. Det vi imidlertid kan fastslå er at prisoverslagene på reparasjon spriker fra 7000 kroner til 20.000 kroner alt etter hvilket verksted det var, og hvilke feil de hadde funnet.
– For nyere biler er det nok riktig å be verkstedene lete etter alt de kan finne av feil, en nyere bil bør jo være bortimot feilfri, sier Pedersen.
Når det gjelder denne Mazdaen, ser Pedersen gjerne at den ikke viser seg særlig på offentlig vei, før de nødvendige reparasjoner er utført.