Holder nyttårsløftet - men ikke ennå
Siste fra Tema
Utsettelser
- Det handler om ting du egentlig ønsker å gjøre, men som du utsetter. Og det
er ikke fordi du er lat. Tvert imot gjør du alt mulig annet - for å unngå
den viktige, vanskelige eller ubehagelige oppgaven. Ofte skyldes det
redselen for å feile, sier Edith O. Strand.
Hun skriver sin masteroppgave i helsevitenskap ved NTNU om prokrastinering.
Ordet er gresk og betyr til (pro) i morgen eller senere (kras). Og ifølge
New Scientist, som nylig viet en stor artikkel til fenomenet, sliter mellom
25 og 20 prosent av oss med alvorlige utsettelsesproblemer. For Strand var
utgangspunktet at hun ønsket å finne ut mer om hvorfor studenter strevde
sånn med å skrive ferdig en oppgave og levere i tide.
Vasker og baker
- Problemet var ikke manglende evner. Mange av dem var både kreative, aktive
og pliktoppfyllende. Flere hadde tillitsverv. Men så greide de ikke å
fullføre. Det kunne være en liten telefon de manglet, eller en bok de syntes
de måtte lese først. De gjorde noe annet i stedet, sier hun.
Tendensen til å utsette er spesielt vanlig blant studenter, ifølge amerikanske
forskere. Mellom åtti og nittifem prosent av studentbefolkningen
prokrastinerer, og nesten halvparten oppgir at det skyldes redsel for å
feile. En av fem føler ulyst eller motvilje i forhold til det de skal gjøre.
Og for halvparten av studentene fører utsettelsene til problemer.
- De plages av manglende samsvar mellom det de tenker de skal gjøre, og det
de gjør. For å redusere den dårlige samvittigheten setter de i gang med noe
annet. Noen vasker. Eller baker. De kommer i gang med lesingen eller
skrivingen, men har det veldig rent hjemme. Det gir en følelse av mestring,
sier Strand.
Trangen til å utsette er allmennmenneskelig. Hvem ser ikke for seg gamle
dagers folkevandring til ligningskontorene natt til 1. februar? Eller bare
for noen uker siden - rushet i butikkene på lille julaften. Nå er det
nyttårsforsettene som skal virkeliggjøres.
- Du skal slanke deg eller slutte å røyke, bare ikke i dag, sier Strand.
Når prokrastinering er så utbredt på universitetet, tror hun det har å gjøre
med følelsen av at eksamen ligger langt fremme i tid. Og at en blir vurdert
etter hva en gjør.
- Det viser seg jo også ellers i samfunnet. Du er det du presterer. Hvis du
blir vurdert lavt, er du lite verdt. Idealet er det perfekte.
Skippertak
Da kan det være greit å ha en unnskyldning å falle tilbake på. Typisk for den
ekte prokrastinøren er det nemlig at han eller hun sjelden gir opp. Dermed
setter mange i gang i aller siste øyeblikk, når det egentlig er for sent. Da
blir det råjobbing og sprenglesing hele natten.
- Psykisk er det hardt. Du blir sliten og utladet. Hele tiden føler du at du
ikke får gjort nok, at du er mislykket, sier Strand.
At de kroniske utsetterne er utsatt for økt helserisiko, viser undersøkelser
som den kanadiske psykologen Fuschia Sirois har gjort.
Bachelorsstudenter med utsettelsestendenser leverte ikke bare oppgaven sin for
sent. De led i større grad av søvnvansker, forkjølelse og fordøyelsesbesvær
enn sine medstudenter. Og de drakk og røykte mer.
Lignende resultater fikk hun også når hun spurte voksne prokrastinører. At de
utsatte tannlegebesøk og legesjekk, er kanskje ikke så overraskende. Men
studien, som er publisert i Personality and Individual Differences i år,
viser også at de lot være å sjekke røykvarslerbatterier eller reparere feil
i det elektriske anlegget.
Distrahert
. - Vi har en tendens til å tro at prokrastinørene skaper et helvete for seg
selv. Men de er også potensielt farlige for sine medmennesker, sier Sirois
til «The New Scientist».
Mens perfeksjonisme ofte blir nevnt som årsak til utsettelsene, hevder
psykologen Piers Steel i en fersk analyse at ønsket om å leve i nuet spiller
en større rolle.
Han har identifisert fire faktorer som er spesielt knyttet til
prokrastinering: Hvor stor tro personen har på at oppdraget kan fullføres
med suksess, hvor lett han eller hun blir distrahert, hvor kjedelig eller
ubehagelig oppgaven er og hvor raskt du vil få lønn eller aksept.
Edith Strand ønsker å høre flere norske historier om prokrastinering. Hun ser
ikke bort fra at det er et økende problem, i takt med de utallige
mulighetene til å bli avledet.
- Før kunne en student eller elev sette seg med pennen og et blankt ark. Satt
du lenge nok, vant kjedsommeligheten over motstanden. Da var det bare å
begynne å skrive. Dagens datamaskiner har ikke blanke ark. Du kan alltid
surfe litt, spille spill eller gå på facebook. Og så må du sjekke om det er
kommet en mail.
FVN.NO - FRA FORSIDEN
SE VIDEO:
Latteren stod i taket i Flekkerøyhallen fredag kveld under den rykende ferske revyen «Øya Rondt».
