Barnfrie må forklare seg

Møt Norges rockefotograf

Møt en av de viktigste rockefotografer. Meritter: John Lennon, Yoko Ono og The Rolling Stones.

Tegneserier

Pondus, Nemi og Rocky - les dagens striper

AGNETHE WEISSER

Tekststørrelse Skriv ut

Frivillig barnløs

De to forskerne ved Universitetet i Bergen intervjuer frivillig barnløse kvinner og menn i forbindelse med prosjektet «Ufullstendige kvinner og menn?». Hauglid konsentrer seg om par i 35-40-årsalderen, Fjeld om generasjonen tidligere - de som i dag er rundt 60 - 65 år.

- Det er vanskeligere å leve som barnfri i 2005 enn på 1960-70-tallet. Den gang ble de som ikke fikk barn, møtt med taushet. De slapp å forklare seg. Det var rett og slett ikke vanlig folkeskikk å spørre om slike ting, sier Tove Ingebjørg Fjell.

Annerledes er det i dag. Nå blir også lesbiske par møtt med spørsmål om barn. Avisene bringer historier om to lykkelige, lesbiske mødre som har vært i utlandet og kjøpt seg sæd. Det er jo bare å ta en tur til København...

Så snart en kvinne og en mann blir et par, kommer spørsmålet om barn på banen. Etter en stund blir det stille.

- Folk antar at de har problemer, at det er noe galt med ekteskapet eller kanskje noe fysiologisk, sier Hauglid.

- Spørsmålet om infertilitet lister seg inn. Når de ikke orker flere spekulasjoner, og sier at dette har de valgt, kommer kravet om forklaring. Omgivelsene tror dem ikke. Spesielt kvinnene opplever at valget om å leve uten barn ikke blir akseptert. De blir sett på som egoistiske, kalde og kyniske, sier Hauglid.

Hun forteller om et av parene hun har intervjuet. Mannen hadde hatt en sår barndom. Når han sa at han var redd for å påføre egne barn tilsvarende opplevelser, slo folk seg til ro med det. Kjæresten var ikke så interessert i barn. Det var verre. Hun sa: Han blir sett på som den snille. Jeg er den onde.

Selv om fedrene i dag spiller en langt mer aktiv rolle i familiene, ser det ikke ut som om presset er like stort overfor dem. Som forskerne sier - mannen oppfattes som evig fertil. Han kan være barnfri helt til femti-sekstiårsalderen, og så hive seg rundt.

Forskerne skiller mellom «avviserne» og «utsetterne»." -Det er ikke slik at alle barnfrie gjør et aktivt valg. Noen utsetter og utsetter. "Det passer ikke akkurat nå", kan de si, kanskje for å stagge besteforeldrenes forventninger. Til slutt er det for sent. Andre - de såkalte avviserne - bestemmer seg allerede i ung alder.

En av de eldre kvinnene forteller at hun ble leste om fødselen i en legebok som ung. Hun ble skremt.

-Senere i intervjuet kom det fram at hun egentlig ikke likte barn. Hun ønsket ikke å ha små obsternasige gutter løpende rundt, eller ungdommer som ikke oppførte seg ordentlig. Morsfølelsen er ikke delt ut likt til alle kvinner, sa hun. Men det satt langt inne. Her spiller frykten for å fremstå som ukvinnelig inn, sier Fjell.

At moderskapspresset er spesielt sterkt i Norge, har den internasjonalt kjente feministen og litteraturviteren Toril Moi pekt på. Mens norske kvinner for en generasjon siden kjempet for retten til ikke å få barn, blir det i dag så å si ikke diskutert om morsrollen er ønskelig for alle kvinner.

Fordi lykken i vår kultur så sterkt forbindes med det å få og ha barn, blir det tabubelagt å velge dem bort.

Men ifølge undersøkelser som den nederlandske "lykkeprofessoren" Ruut Veenhoven har gjort, blir folk ikke lykkeligere av å få barn. Han sier:

-Vi mennesker har ikke noe medfødt behov for å få barn. Vi har en seksuell drift, og vi har et medfødt sosialt behov. Men det kan vi like godt tilfredsstille gjennom partneren og vennene.

Professoren mener den manglende friheten ofte fører til at folk opplever mindre lykke etter at de er blitt foreldre.

-Å føle lykke har sammenheng med bevegelsesfrihet og kontroll. Hvis du mistrives i jobben, kan du si opp. Men det kan du ikke med barna dine.

agnethe.weisser@adresseavisen.no