Angriper medisinbruk i norsk toppidrett
Siste fra Sport
- 22:16 Veien til EM i 2012
- 18:40 Fullt trøkk i Tulla's løp
- 17:42 Hushovd til topps i Spania
- 13:38 Tre norske med i Continental Cup
- 11:52 Ble disket fra cupen
Siste sportsnotiser
- 19:13 Strand avslutter fotballkarrieren
- 18:06 Hushovds tredje Vuelta-seier
- 15:41 Få får se EM-kampen på TV
- 13:08 Spissmangel for Mourinho
- 10:03 Bolt vil bli legende under London-OL
- 06:58 Roddick slått ut
- 22:16 Drømmen brast for «Jays»
- 21:33 Måkestad satte ny norsk rekord
- 20:00 Tennisspiller kollapset i US Open
- 18:17 Farrar spurtet til Vuelta-seier
- 17:22 Van der Vaart Spurs-klar på overtid
- 17:02 England uten Crouch
- 13:02 Engelske klubber brukte mindre penger
- 12:47 UEFA forbyr vuvuzelaen
- 12:22 Rasch følger Hushovd til Garmin
Mens ti prosent av Norges voksne befolkning har astma, fikk 37 prosent av våre testede OL-utøvere i Beijing fritak til bruk av astmamedisin som står på dopinglisten.
Friidrettstrener Lukas Udelhoven (42) lurer på hvorfor idrettsutøvere i verdenstoppen trenger slike medisiner.
Nå ønsker treneren til sjukjemper Ida Marcussen seg en diskusjon om bruk av astmamedisin som står på dopinglisten.
– Hvis du er så god at du er i verdenstoppen, da er du ikke syk, da er du i eliten. Hvorfor skal du likevel kunne få fritak til å bruke astmamedisin som står på dopinglisten? spør Lukas Udelhoven, og presiserer at han sikter til toppidrettsutøvere og ikke dem som er avhengig av astmamedisin for å takle hverdagen.
Purret på
Han understreker at han har full tillitt til at Norge holder seg innenfor
regelverket til WADA, det internasjonale antidopingbyrået, men synes at
Olympiatoppen har en tendens til å tøye strikken vel langt. Som da Ida
Marcussen og resten av OL-troppen ble innkalt til luftveisscreening i
forkant av Beijing-OL i fjor – og Marcussen mottok en rekke purringer da hun
uteble.
– De ville sjekke om utøverne hadde astma – slik at de i så fall kunne teste ut riktig medisin som ville få dem til å prestere bedre i OL, hevder Udelhoven.
Udelhoven viser også til en artikkel på aftenposten.no der det kommer fram at svømmeren Anne-Mari Gulbrandsen fikk påvist astma gjennom denne screeningen.
– Hun visste ikke at hun var syk, men fant ut av det gjennom denne screeningen og fikk dermed også mulighet til å bruke denne astmamedisinen.
– Sykt god
Udelhoven spør:
– Hjelper astmamedisinen oss over tid – eller er det en snarvei for å oppnå visse målsettinger? I så fall er vi i en gråsone. Etter min oppfatning trenger vi mindre medisin når vi driver idrett, ikke mer.
Han synes Olympiatoppen har en lettvint holdning til bruk av astmamedisin – og hevder at de utsetter seg selv for en helseskadelig risiko.
– Hvis du har astma, får du fritak til å bruke astmamedisin – som står på dopinglisten. Dermed er det på en måte ikke doping lenger, men du har like fullt fordel av det. Dette blir du ikke frisk og rask av, men du blir sykt god, påstår belgieren.
– Mener du at Olympiatoppen driver med doping?
– Nei. Flere andre land har en helt annen smertegrense, i Norges finnes moral og etikk. Men hvorfor skal vi være verdensledende innenfor astmaforskning myntet på idrettsutøvere, noe jeg har lest at vi er, og ikke på god og riktig mat? spør belgieren.
– Ingen fordel av astmamedisin
Olympiatopplege Ola Rønsen hevder at ingen norske topputøvere har hatt
prestasjonsfordeler av å bruke astmamedisin som står på dopinglisten – og
påstår at medisinen er viktig for at ikke sykdommen skal forverres over tid.
– Mange utøvere er som mennesker ellers i befolkningen, plaget med astma og de skal selvsagt få behandling slik at ikke sykdommen forverres, sier Rønsen.
– Er medisinen prestasjonsfremmende?
– Nei, og det er påvist ved flere undersøkelser.
– Men det er vel en grunn til at den står på dopinglisten?
– Det har vært en tradisjon for å sette kortisonpreparater på dopinglisten, kanskje i frykt for at det skulle ha en muskelbyggende effekt. Men det er ingen grunn til å si at astmamedisin inntatt i vanlige doser har den effekten. Dessuten virker det som at WADA har forstått at det ikke er prestasjonsfremmende, og ting tyder på at de er i ferd med å fjerne den fra dopinglisten, hevder Rønsen.
– Hvorfor oppfordret dere utøverne så sterkt å stille til astmascreening i forkant av Beijing-OL?
– Fordi vi vet at enkelte utøvere ikke kan merke på kroppen om de har astma. Og med de forurensningsproblemene som ventet i Beijing, ville problemene bli mye større. Testen var ikke obligatorisk, men vi ønsket sterkt at de skulle stille, sier Rønsen.
I følge Norges Astma- og allergiforbund har rundt ti prosent av Norges voksne befolkning astma. Blant de 60 av de totalt 80 norske utøverne som ble testet før Beijing-OL, var det 37 prosent som fikk fritak til å bruke astmamedisin.
