- Motstridende informasjon forverrer krisesituasjonen
Air France-ulykken
* 31. mai klokka 22:03 GMT: Airbus A330-200-flyet tok av fra flyplassen i Rio de Janeiro med 216 passasjerer og en besetning på 12 om bord.
* 1. juni 01:48 GMT: Flyet forlot området som dekkes av det brasilianske flyvåpens radarer.
* 02:00 GMT: Flyet fløy inn i en storm med mye turbulens.
* 02:14 GMT: Flyet sendte ut en automatisk melding om elektriske problemer. Over de neste tre minuttene ble det sendt ut meldinger om at alle systemer om bord hadde sluttet å virke. Det skal også ha gått ut melding om trykkfall i flyet. Ingen nødsignaler ble sendt av flygerne.
* 02:20 GMT: Flygelederne mottok ikke den forventede oppdateringen fra flyet. Kort etter skulle flyet ha krysset over i Senegals luftrom, noe det ikke gjorde.
* 09:10 GMT: Flyet skulle etter planen ha landet i Paris. En halv time senere offentliggjør Air France at flyet er savnet.
(Kilde: Reuters/NTB)
Siste fra Utenriks
Siste utenriks
- 04:34 Hamas varsler offensiv mot Israel
- 02:49 Framgang for de rødgrønne i Sverige
- 02:01 Tysk politiker i hardt vær etter jødeuttalelser
- 01:03 Ingen tegn til utslipp i Mexicogolfen
- 00:23 Mona Sahlin advarer mot danske tilstander
Siste innenriks
- 03:52 Stadig flere bruker privatlærer
- 02:49 Norges Bank vil fjerne 50-øringen
- 22:18 Avslutter søk etter savnet kvinne i Troms
- 20:46 Kvinne omkom da hun ble truffet av førerløs bil
- 20:14 Sola: To småfly med problemer på halvannen time
- 19:10 Laber oppfølging på børsen
- 17:06 Tror samme mann antastet jenter i Oslo og Asker
- 16:08 Vurderer å anke Baasland-dom til Høyesterett
- 16:07 Gutt tatt inn etter overgrep i Oslo
- 15:53 Anker fortsatt isolasjon for terrorsiktet 31-åring
Pondus, Nemi og Rocky - les dagens striper 
- Det er mye tyngre for pårørende å få motstridende beskjeder som så trekkes tilbake. Det er ingen som følger mer med i mediene enn de pårørende. De er i et virvar av informasjon, og det forsterker krisesituasjonen, sier psykolog Atle Dyregrov til Aftenposten.no.
Dyregrov er daglig leder for Senter for krisepsykologi, som har vært ansvarlige for krisehjelpen etter mange store ulykker i Norge, blant annet Sleipner-forliset i 1999, samt 10-15 fly- og helikopterulykker.
Kort tid etter at de første meldingene om den mulige flystyrten kom, åpnet kommunikasjonssjefen i Air France, Francois Brousse, for at flyet kunne ha blitt truffet av lynet.
Dette har senere blitt tilbakevist av flere eksperter.
Torsdag ble det meldt at det var funnet vrakrester og en oljeflekk fra flyet i Atlanterhavet.
Vrakdelenes formasjon i havet, over en 300 kilometer lang strekning, kunne tyde på at flyet gikk i oppløsning i luften, uttalte en kilde som står nær etterforskningen av flytragedien til den franske avisen Le Figaros nettutgave.
Så «oransje prikker»
Fredag ble det imidlertig tilbakevist av det brasilianske forsvaret at
gjenstandene stammer fra det savnede flyet.
Samtidig forteller en flykaptein på et spansk fly fra selskapet Air Comet som var på vei fra Lima i Peru til Madrid i Spania, at han så et kraftig lysglimt på samme sted og tid som det franske flyet forsvant.
Lysglimtet fulgte en vertikal nedadgående bane, og varte i seks sekunder, ifølge ko-piloten, kapteinen og en passasjer, som alle skal ha observert det samme.
En annen pilot mener å ha sett «oransje prikker» på havoverflaten, og er sikker på at det var flammer fra ulykkesflyet.
En kilde nær etterforskningsgruppen som er nedsatt for å granske ulykken har dessuten uttalt til avisen Le Mondes nettutgave at ulykkesflyet ikke hadde høy nok hastighet.
Sammenligner med krybbedød
Dyregrov sammenligner situasjonen for de pårørende etter Air
France-ulykken med perioden på 80-tallet da det stadig ble presentert nye
forskningsresultater om krybbedød, skriver Aftenposten.no.
- Det ble stadig presentert ny informasjon om årsaken til at spedbarn omkom. Og hver gang måtte de som hadde vært utsatt for dette, stille seg spørsmålet om det var dette som hadde ført til at deres kjære ble rammet, sier Dyregrov.
Han sier han er sikker på at uvissheten gjør sorgarbeidet vanskeligere.
- Alle situasjoner der noe er uavklart, forsterker situasjonen til pårørende. I denne konkrete hendelsen er det to ting som gjør situasjonen vanskeligere: At det er så mange spekulasjoenr som media viderebringer, og at det, slik situasjonen ser ut nå, er en risiko for at man aldri vil finne de omkomne, sier Dyregrov.
Trenger å lage «kart»
Ritualene man vanligvis går gjennom ved dødsfall gjør bearbeidingen
enklere fordi sjokket blir mindre.
- Årsaken til at det er lettere når man har en grav å gå til, er at det gjøre det uvirkelige litt mer virkelig. Den beste form for krisehjelp er å få informasjon, en forståelse for hva som hendte. Får man ikke det, vanskeliggjør det den tankemessige bearbeidelsen.
Dyregrov beskriver det som at man trenger å lage seg et «kart» over hendelsesforløpet.
- De fleste pårørende jeg har kontakt med, sliter med sorg, savn og lengsel. Når dødsfallet skjer på en dramatisk måte, får man i tillegg traumer. Mange sliter med måten de fikk vite om det som hadde skjedd, og med fantasier om hvordan ulykken har utløpt seg, sier han.
Beklaget uttalelser
Linn Cecilie Moholt (32) sa under en pressekonferanse torsdag at hun
overtar familiebedriften etter faren Karsten og broren Karsten Aleksander,
som begge var med i det savnede Air France-flyet.
- Til nå har vi tenkt mest på at Karsten og Karsten Aleksander er savnet. Men det vil bety mye for oss å få vite hva som har skjedd med flyet, sa Moholt.
Fredag gikk Frankrikes transportminister Dominique Bussereau ut og beklaget at det brasilianske forsvaret uttalte at deler av flyvraket var funnet.
Ifølge nyhetsbyrået AP er han klar på at det heretter må utvises «ekstrem forsiktighet» omkring mistenkelige rester som blir «fisket» opp fra havet.
