Det opplyser direktør Remi Strand ved Kontoret for voldsoffererstatning til Vårt Land.
Strand tror at mange misjonærbarn og internatelever ikke kjenner til ordningen.
– Hvis de er utsatt for et straffbart forhold etter 1975, omfattes de av ordningen, sier Strand.
Kontoret har gitt voldsoffererstatning til flere misjonærbarn. Som hovedregel skal voldsofferet ha bodd i Norge da hendelsen fant sted. Men hendelser før 2001 behandles etter gammel forskrift. Da er det nok at personen bor i Norge når man søker, og at man hadde en viss tilknytning til Norge da den straffbare handlingen skjedde.
Forskriften ble nemlig strammet inn i 2001. Ordningen med voldsoffererstatning ble opprettet i 1976, og gjelder forhold fra og med 1. januar 1975.
Men håper er likevel ikke ute for den som har saker fra før 1975. Da kan man søke om rettferdsvederlag, eller såkalt billighetserstatning. Dette er vederlag som retter seg mot enkeltpersoner som er kommet i en særlig stilling og ikke dekkes av andre erstatningsordninger.
Saken har fått aktualitet etter at NRK Brennpunkt tirsdag fortalte om historien til filmskaper Grete Salomonsen Hynnekleiv (58). Hun var elev ved den norske skolen i Kobe i Japan i fem år, og sier hun ble utsatt for seksuelle overgrep og omsorgssvikt mens foreldrene var misjonærer for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Misjonsorganisasjonene vil nå kartlegge oppveksten til 2.500 tidligere misjonærbarn.
