De vergeløse barna
Siste fra Debatt
Fra leserdebatten
Kommentar til: Gir skatehallen 100.000 kroner
Pondus, Nemi og Rocky - les dagens striper
SI DIN MENING:
I denne tråden kan du få si din mening om fylkessammenslåing.
Superyacht besøkte Kristiansand
Luksusyachten "Sunrays", bygget hos Oceanco i Nederland, bunkret onsdag vann i Kristiansand.
SE KLIPP FRA FILMEN:
Ingar Helge Gimle gikk ned nesten 15 kilo, lærte seg Kristiansand-dialekt og gikk inn i rollen som Sven O. Høiby.
Mer enn 50.000 barn blir utsatt for mobbing i skolen i dag. Elevene har juridisk rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer læring. (Opplæringsloven 9a). Statsråd Kristin Halvorsen har rettet fokus mot å redusere mobbing. Men uten å ansvarliggjøre og mobilisere oss foreldre, kan arbeidet med å redusere mobbing bli umulig.
Når et barn utsettes for mobbing, blir foreldrene sterkt følelsesmessig berørt. Hvordan foreldre «ser» barnet sitt og hvordan foreldrene kontrollerer sine egne følelser, blir avgjørende for deres handlinger. Barn er ikke atskilt fra foreldrene. Familien er en enhet, og barna er foreldrenes opphav. En krenkelse av barnet er også et angrep på og en krenkelse av familiens integritet. Utfordringen for foreldre er å bevare roen, legge egne følelser til side, ta problemet på alvor og få kontroll over situasjonen.
Det er i hjemmet barn utvikler holdninger og lærer hvordan de skal omtale medmennesker. Mange av oss foreldre kan ubevisst være med på å støtte opp under mobbing når vi unnlater å ta mobbing på alvor, eller ignorerer at vårt eget barn er den som mobber, er igangsetter eller opprettholder mobbingen. Vår måte å snakke om medelever eller andre foreldre på, farger barns holdninger. Når vi har barn som mobber, men kaller barnets handlinger for guttestreker eller en uskyldig lek, oppmuntrer vi til mobbing. Måten foreldre omtaler enkelte grupper i samfunnet på, er også med på å oppmuntre til mobbing.
Mange barn forteller ikke foreldrene at de blir mobbet på skolen. De er redde for å såre eller uroe dem. De barna som er vant til at foreldre blir sinte dersom de ikke får til det de voksne forventer av dem, forteller ikke foreldrene om mobbing på grunn av frykt for å få kjeft hjemme. Barnets opplevelse av seg selv i et fellesskap har stor betydning for livskvaliteten.
Det er barnets opplevelse foreldrene og læreren skal ta utgangspunkt i. Det er først da de kan lindre lidelsen barnet opplever. Når mobbeofferets opplevelse av en krenkelse ikke blir tatt på alvor, blir det mobberen som får støtte, og de voksne blir også de som krenker. Når voksne sier: «Ikke bry deg om det, det er bare bagateller», har de definert barnets opplevelse ut fra sitt voksne perspektiv.
Mobbing kan ikke forebygges uten at foreldre og ansatte på skolen er bevisst sine holdninger, sitt menneskesyn og ansvar for å skape et godt fellesskap som barn skal vokse opp i. Foreldre og skolen må sammen diskutere fram tiltak som forebygger mobbing. Når barna våre er små eller går på barneskolen er de avhengige av at vi foreldre støtter dem og aktivt jobber for å sikre dem en god oppvekst og skole. Etter hvert som de blir større, blir elevrådet og eleven selv mer aktiv i å skape et godt læringsmiljø sammen med foreldrene. Dersom vi skal klare å bekjempe mobbing på barne- og ungdomsskolen, må foreldrene på banen. Foreldrenes bevissthet rundt mobbing og deres egen rolle, må settes på dagsorden.
Foreldrenes rådsorganer må styrkes. FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg), SU (samarbeidsutvalg – som består av foreldre/elever/skolens ansatte/rektor/politiker/kommunensrepresentant), SMU (skolemiljøutvalg – foreldre og elever utgjør flertall – her skal alt som har å gjøre med fysisk og psykososialt miljø på skolen drøftes og det skal lages handlingsplaner mot mobbing), klassekontaktene eller foreldrekontaktene må skoleres og mobiliseres i arbeid mot mobbing. Jo mindre barna er, desto viktigere er det at foreldre blir involvert i arbeid med å skape et godt læringsmiljø.
Disse rådsorganene finnes i alle skoler i landet. Med et aktivt arbeid rettet mot de tillitsvalgte foreldrene, vil vi kunne mobilisere foreldreressursen. Klassekontaktene og foreldrekontaktene kan være nøkkelpersoner i å skape et foreldrefellesskap for en mobbefri skole. Kanskje en av de viktigste oppgavene foreldrene har overfor hverandre, er å være til støtte for hverandre. Foreldrene må kreve at skolen utarbeider en handlingsplan og tiltak mot mobbing i dialog med foreldre.
Foreldre må forvente at skolen inviterer til samarbeid, og skolen må forvente at vi foreldre stiller opp. Både foreldre og ansatte på skolen har ansvar for å forebygge og stoppe mobbing.
Når skolens ledelse og lærere ikke har kompetanse til å håndtere konflikter, vilje til å jobbe aktivt med å forebygge mobbing eller ivareta elever som blir mobbet, er skolen aktiv med på å ødelegge våre barns liv. I slike tilfeller er skolen også med på å oppmuntre til mobbing. Ved å ignorere mobbing eller sette i gang tiltak som ikke virker, fraskriver skolen ansvar for å sikre barn et godt psykososialt miljø. Dersom både skolen og foreldregruppen ikke makter å ta tak i mobbeproblematikken, eller mener det er «naturlig» at noen blir mobbet, blir barn som mobbes uten voksne som beskyttere. De blir vergeløse.
Mobbing er et problem som angår oss alle. Problemet kan likevel ikke løses av den enkelte elev eller den enkelte lærer – men i fellesskap mellom hjem, skole og skolefritidsordning. Statsråden foreslår en styrking av Barneombudets ansvarsområde, eller å etablere et elevombud. Men vi i Foreldreutvalget for grunnopplæringen ønsker også at tillitsvalgte foreldres rolle og kompetanse skal styrkes. Dersom fokuset ikke rettes mot barna i barne- og ungdomsskolen, kan vi risikere at vi får vergeløse barn som ingen voksne tar ansvar for.























