Grønn manøver i Marvika
Siste fra Debatt
- 08:16 Viktig besøk
- 08:19 Kongsemnet – for Norge i tiden
- 08:17 Løfter fram viktig bistandsområde
- 09:11 Dialogen med leserne
- 09:09 Slutt for den militære landmakt i Agder?
Pondus, Nemi og Rocky - les dagens striper 
SE BILDENE:
Kronprinsessen la vekk sko med stiletthæler og spente på seg sykkelhjelmen.
Hør låtene her:
Lørdag deltar Sara Jørundland Berg (13) i finalen i Melodi Grand Prix Junior.
Etter nærmere 100 års militær drift i marinebasen i Marvika kjøpte Kristiansand kommune eiendommen i 2005 fra Forsvarsbygg Skifte Eiendom. Med dette ble et langt kapittel i forsvarshistorien nesten lukket. Før forsvarssektoren kunne forlate eiendommen for godt gjensto imidlertid en formidabel oppryddingsjobb. Nå går siste del av ryddejobben mot slutten, og kapittelet er dermed i ferd med å lukkes helt.
Marinebasen har huset anlegg for landsetting og vedlikehold av fartøy. Basen har hatt verksteddrift knyttet til fartøy, utstyr, våpen og kjøretøy. I årenes løp fant forurensning veien fra disse virksomhetene ned i bakken og i steinfyllingen som deler av basen lå på. I 2005 gjennomførte derfor Forsvarsbygg Skifte Eiendom en omfattende miljøsanering av grunnen.
Sandblåsing, håndtering av drivstoff, smøremidler og lignende har ikke bare medført forurensing av grunnen på land, men også av tilstøtende sjøbunn. Forurensingen i havbunnen i Marvika har blant annet vært i form av PCB og tungmetaller. I februar i år startet derfor gjennomføringen av miljømudring av nærmere 70.000 kvm havbunn i Marvika og Torsvika. Mudringen av Marvika er Forsvarsbyggs ansvar, mens mudringen av Torsvika gjøres på oppdrag for Kristiansand kommune. Prosjektansvarlig er Forsvarsbygg Skifte Eiendom, mens prosjekteringen er utført av Multiconsult, under ledelse av Forsvarsbyggs egen avdeling for grunn- og vannforurensning, Forsvarsbygg Futura.
Mudringsarbeidene utføres av Seabed Services AS. Seabed ble blant annet valgt på grunn av egenutviklet teknologi som kombinerer effektiv utførelse med minimering av masse som må deponeres, samtidig som en sikrer at det ikke forekommer spredning av forurensning under utførelsen.
Dette er unik teknologi som utelukkende fjerner løse sedimenter, som miljøgiftene i stor grad er bundet opp i, og lar stein og større objekter ligge rengjort tilbake på bunnen. Konseptet er basert på høytrykksspyling i lukket kammer med undertrykk. All transport foregår i tette ledninger, slik at det ikke er spredningsfare mellom sugemunnstykket og utløp inne i fastlandsdeponiet. Rigg, pumper og utløp blir kontinuerlig videoovervåket. Spredningen av forurensede partikler (turbiditet) i mudringsområdet overvåkes kontinuerlig mot en referansestasjon, og resultatene rapporteres online via webløsning og varslingssystemer i en operasjonscontainer. Vi har i løpet av det halve året med drift ikke hatt en eneste overskridelse av grenseverdiene for turbiditet.
Mudringen av Torsvika og Marvika har fjernet overkant av 15.000 kubikkmeter forurenset sediment fra havbunnen. Massen er deponert i Kongsgårdsbukta strandkantdeponi.
Effekten av mudringen er kontrollert ved laboratorieanalyser av sedimentprøver. Prøver fra både Marvika og Torsvika viser at saneringskravet er oppnådd i 8 av 10 sektorer av tiltaksområdet, og disse delene av prosjektet er med dette ferdigstilt.
Når det gjelder Marvika møtte vi på nye utfordringer. Etter at mudder var fjernet ble det avdekket et område hvor PCB-holdig olje også har trengt ned i sandbunnen (under de lettere sedimentene), og dannet svært tunge masser som har vært vanskelig å få opp.
Vi har brukt et par måneder på å finne ut hvordan vi skulle løse denne utfordringen og samtidig unngå bruk av tyngre mudringsutstyr med risiko for spredning av forurensning til allerede rensede arealer.
I slike tilfeller vil tildekking være et alternativ, men vi har i dette prosjektet jobbet for å finne en metode hvor vi kan unngå fremtidige arealrestriksjoner og overvåkning. Marvika er en flott ressurs med stort potensial for Kristiansand. Fjerning av sedimentene har derfor vært foretrukket av både Forsvarsbygg og Kristiansand kommune.
Det er gitt åpning for å søke om tildekking av såkalte «hot-spots» i tillatelsen til tiltaket fra fylkesmannen. Vi har valgt å søke om tillatelse til å legge en «reaktiv barriere» – dvs. en mer avansert form for tildekking enn normalt, for et mindre areal (500 kvm) utenfor «ubåtkaia». Her er ikke videre mudring mulig på grunn av store steinblokker. Ved å kombinere rene masser med en reaktiv barriere bindes tungmetaller og PCB opp slik at disse ikke vil kunne frigjøres, selv om tildekkingslaget skulle bli skadet i fremtiden.
Inne i Marvika vil vi mudre på nytt. Løsningen som er valgt innebærer en videreutvikling av det utstyret som er benyttet hittil, hvor risiko for forurensning under arbeidene søkes minimert. Den tekniske modifiseringen, som er utviklet av Seabed Services, er under utprøvingen i disse dager og planlegges satt i drift i begynnelsen av desember. Vi har stor tro på dette utstyret vil gjøre at vi kan «friskmelde» også siste del av Marvika i løpet av februar 2010.
Av alle store og små miljøtiltak vi hører snakk om i dag, er det å rydde opp etter seg i naturen et av de mest grunnleggende. Dette har alltid vært en viktig del av Forsvarsbygg Skifte Eiendoms virksomhet og vi er stolte av å legge til rette for sivil etterbruk av Marvika, uten fare for miljøet. For forsvarssektorens del er vi på denne måten i ferd med å kunne si takk for lånet av Marvika, og lukke et langt kapittel i forsvarshistorien med ren samvittighet.
