Skoldet og knivstukket i fosterhjem

Møt Norges rockefotograf

Møt en av de viktigste rockefotografer. Meritter: John Lennon, Yoko Ono og The Rolling Stones.

Tegneserier

Pondus, Nemi og Rocky - les dagens striper

SVEIN VERSLAND

Tekststørrelse Skriv ut

KRISTIANSAND: Han ble kuttet med kniv, skoldet i varmt vann, nektet mat, innestengt, slått, skadet, truet, skremt, kjeftet på og skreket til. At gutten ifølge tiltalen skal ha blitt kuttet med kniv av fostermoren med fosterfarens medvirkning, ble av fosterforeldrene forklart med at han hadde ramlet ned fra et tre.

- Dette er den styggeste saken vi har hatt av mishandling i et fosterhjem i Kristiansand. Det er et sjokk for oss å oppleve at et barn blir utsatt for slik mishandling i et fosterhjem. Vi er vant med at noen barn utsettes for omsorgssvikt hjemme hos sine biologiske foreldre før de flyttes til et fosterhjem. For denne gutten har alt blitt galt, sier lederen for barnevernstjenesten i Kristiansand, Svein Ove Ueland.

Han tar saken personlig tungt. Til Fædrelandsvennen forteller Ueland at de vonde opplevelsene i saken kommer opp igjen nå som tiltalen er offentlig og han må fortelle om den lille guttens lidelser gjennom flere år.

- Graverende
- Denne gutten har vært utsatt for ting han ikke skulle vært utsatt for. Det er graverende. Det er beklagelig og vanskelig for barneverntjenesten når vi oppdager at vi har plassert et barn i et slikt fosterhjem. Dette er kjempealvorlig, sier Ueland.

De to som er tiltalt er et par i begynnelsen av 50-årene bosatt på Hånes. De er av utenlandsk opprinnelse.

Fosterforeldrene hadde den lille gutten hos seg inntil barnevernstjenesten i Kristiansand grep inn og plasserte ham i et beredskapshjem 2. mai 2003. Deretter ble han flyttet til et fosterhjem i en annen kommune i Vest-Agder.

- Jeg er glad for en ting. Gutten har det godt nå, sier Ueland.

Burde grepet inn før
- Jeg tenker mye på om vi kunne ha grepet inn før. Men vi gjorde ikke det den gangen. I ettertid erkjenner jeg at vi vurderte feil. Dette kjenner jeg følelsesmessig. Det er ille - det er forferdelig det som har skjedd, sier Ueland.

Han synes det er vanskelig å beskrive hvordan den lille gutten har hatt det i fosterhjemmet på Hånes gjennom fire år.

Det startet med at paret på Hånes var besøkshjem for den lille gutten fra han var to og et halvt år.

- Så forsvant barnets mor, og har ikke senere vært inne i bildet for sin sønn. Det ble vurdert at det beste for gutten var at besøkshjemmet ble til fosterhjem for ham. På den måten slapp han å bli revet opp igjen, sier Ueland.

Indikasjoner på noe galt
- Det virket som om alt fungerte, inntil vi begynte å få indikasjoner på at noe var galt. Det skjedde i løpet av høsten 2002 og vinteren 2003, forteller Ueland.

Den lille gutten bar preg av det som kalles sosioemosjonelle forhold:

Han hadde problemer i forhold til mat og spising.

Han hadde blåmerker på kroppen som flere reagerte på.

Fosterforeldrene tok gutten med til fastlegen på eget initiativ for å kartlegge disse to forholdene. Fra legen kom ingen bekymringsmelding.

Han hadde en helt spesiell adferd da fosterforeldrene hentet ham i barnehagen.

- Vi fikk flere meldinger fra barnehagen om guttens spesielle adferd når fosterforeldrene hentet ham i barnehagen. De reagerte også på blåmerkene rundt om på kroppen, forteller Ueland. Barnevernstjenesten søkte ham inn på Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP), men ble henvist til utredning på PP-tjenesten i kommunen. Det var flere samtaler med gutten også på familiesenteret i Randesund.

PP-rapport utløsende
- Den skriftlige rapporten fra PP-tjenesten 10. februar 2003 gjorde at vi tok grep om saken, flyttet gutten 2. mai og politianmeldte saken 10. juni, forteller Ueland.

- Politiet har etterforsket saken på en god måte og fått fram det som ligger i tiltalebeslutningen, sier Ueland, som understreker at fosterforeldrene ikke er dømt i saken.

svein.versland@fedrelandsvennen.no

Publisert 08.12.04 23:20 Oppdatert 09.12.04 08:18