Gode glimt av desperasjon
AgaiaGanza - AgaiaGanza (Karmakosmetix Records)
Siste fra Musikkanmeldelser
- 10:50 Kriminelt bra
- 10:36 Fortjener lyset
- 10:26 Tvilsomme motpoler
- 10:17 Søvndyssende
- 10:07 Uten sjel
Sist anmeldt på fvn.no
Howl - Cold water music. (EMI)
Oslobaserte Howl gjorde det bra for to år siden med albumet «Higher class of lush», som inneholdt hitlåtene «Repeater» og «1975». Den gang låt det litt USA med navn som Springsteen og Iggy Pop i kulissene. Nå er Howl mer inne på et britisk spor, og høres tidvis ut som The Cure på sitt mest rocka eller som et ungt og energisk U2.
Jimi Hendrix - Valleys of neptune. (Sony)
En kort og hektisk karriere. Jimi Hendrix fra Seattle døde 18. september i 1970; et par måneder før han fylte 28 år. Han har fortsatt status som en av rockens mest innflytelsesrike gitarister og vokalister.
Broken Bells. (Sony)
Artister og musikere i ulike sjangere og leire finner hverandre. Slike historier har vi hørt og opplevd utallige ganger tidligere.
Aleksander With - Still awake. (Sony)
Tittelen er misvisende. Det er ikke like lett å holde seg våken dersom man skal lytte seg gjennom hele albumet til unge Aleksander With (21).
The Pink Robots. (Sonet/Universal)
Denne kvintetten med base i Bergen, ble kåret til vinnere av årets Urørt i januar.
Showbiz-notiser
- 15:50 Her er høst- og vintermoten
- 14:00 Robbie Williams utsetter bryllup
- 12:46 Keshas tror på tidligere liv
- 12:09 Katy Perry som smurfefrøken?
- 11:44 Diddy-inntrenger ute mot kausjon
- 10:53 Bullock ble verst og best
- 10:24 Robert Pattinsons nervøse tårer
- 16:51 «Varg Veum» får kuldesjokk i Canada
- 00:49 Alexander ble Spellemann med stor S
- 14:10 Naomi Campbell sluttet fred med sjåfør
Atle Dørum har ikke vært å høre på plate siden begynnelsen av 2000-tallet. Den gang spilte han i metal-band av den smått progressive sorten. Når han nå endelig vender tilbake, under det kryptiske navnet AgaiaGanza, skulle det egentlig bare mangle om ikke uttrykket hans hadde endret seg.
AgaiaGanza er et soloprosjekt, men Dørum har god hjelp fra et kremlag av kristiansandsmusikere. Fremst blant dem er co-produsent Christer André Cederberg, kjent fra Animal Alpha. Dørum og Cederberg spilte også sammen i Drawn, som ga ut et album og en EP på tysk selskap på tampen av 90-tallet.
Dørum har fremdeles en forkjærlighet for det episke og dramatiske, men uttrykket er ikke lenger så bombastisk. På sitt mest melodiske og sarte, er det ikke av veien å sammenligne AgaiaGanza med et band som Coldplay. I mer muskuløse øyeblikk, når den underliggende desperasjonen får komme til overflaten, aner man konturene av metal-fortiden hans.
På sitt beste – balladen «Buterflai», den drivende «Whenever Will I (N)Ever», den suggererende avslutningen «Hymna» – er dette gripende og stemningsfull musikk. Andre ganger er det noe litt temperaturløst over AgaiaGanza. Men det er bare det lille ekstra, det som skiller god rock fra stor rock, som mangler. Neste gang, når AgaiaGanza er blitt til noe mer enn et solo- og studioprosjekt, vil Atle Dørum og vennene hans være der de burde være.
Vi får bare håpe at vi ikke må vente i en evighet før vi får høre det.
FVN.NO - FRA FORSIDEN
