Utstilling med høyt trykk
Siste fra Kultur
Sist anmeldt på fvn.no
Henrik Arnstad - Skyld. En europeisk reise i skyggen av Nazi-Tyskland (Spartacus) Oversatt av Egil Fredheim
Pondus, Nemi og Rocky - les dagens striper 
Siste kultur
Espen Dietrichsons ReversFontene er med sin enerverende lyd og nøkterne
utførelse et interessant verk. Med sin merkelige referanse til Land art på
den ene siden og Tatlins visjonære tårn på den andre står det midt i
kunsthistorien, samtidig som det åpner for interessante diskusjoner omkring
kunst og stedlig identitet. I tillegg har det en eksistensialistisk
dimensjon i sitt bisarre møte mellom den nærmest minimalistiske utførelsen
og det gigantomaniske i ideen.
Aslaug Moi Frøysnes Elvis-alter,
Burger King, er et gammelt prosjekt som ikke har utviklet seg noe særlig
siden sist. Tittelen er et slapt ordspill. Prosjektet fremstår som
innholdsløst. Elementene i installasjonen; liljene, de syvarmede
lysestakene, hamburger og cola, lekebilene osv. er ikke troverdige som
rituelle objekter.
Jan Freuchen viser fire verk. Ett av dem er en
bakfull ET, som støtter seg til veggen, med en kebab i hånden. Det er som en
vitsetegning, en parodi som ikke løfter noen problemstilling. Hele rommet
gir meg en følelse av at Freuchen kjeder seg. Jeg får bare ikke tak i
poenget hans. Vedhaugen, hvor halvparten av veden er malt og halvparten ikke
er det, blir enten et overtydelig utrykk for fremmedgjørelsen i vår tid,
ellers er det for dypt for meg. Et interaktivt element må vel være at jeg
kan slå av lyset. Det interessante er likevel at jeg hele tiden sitter med
følelsen at det kan være at det kan være meg det er noe galt med.
Marius Martinussen er svært irriterende. Fargene hans er ekle, tegningen for
enkel og ufølsom og titlene overfladiske. Likevel er dette utstillingens
høydepunkt. Bildene har en blanding av leken letthet, vittige referanser og
fjellstø fargeholdning. Legg til visuell dristighet. Se på portrettet av
Hank von Helvete; ikke bare ligner det, det er også en svært presis
beskrivelse av det problematiske i det nasjonale prosjekt. Hank von Helvete
som nasjonsbygger? Det er absolutt tankevekkende.
Frank Brunners
Reflection serie er en ny vending i kunstnerskapet. Malerienes motiv er
mennesker som speiles i vann med vannliljer og røde fisker. De er holdt i
det samme formspråket som han tidligere har brukt. Jeg er ikke sikker på at
introduksjonen av mennesker, enten det er Haakon og Mette Marit eller ikke,
er en styrke for prosjektet. Bildene mister mystikken og det ufortalte som
har vært en kvalitet i tidligere verk. Det blir noe glatt og flinkt over
dem, som er en avsporing i et ellers interessant prosjekt.
Jon
Løvøen viser to videoarbeider, Nude Series #1-#2, samt en serie på åtte
selvportretter. Videoene viser to ulike byggeplasser, fokusert på
arbeiderne. Tittelen henspeiler på en underliggende erotikk, men den kommer
ikke fram i bildene, og blir derfor liggende som en slags mulighet antydet
bare i tittelen. Selvportrettene viser nærbilder av en mann som er plagsomt
nær, uten noe spesielt utrykk. Jeg griper meg i å ønske meg ut av en
påtvunget intim situasjon. Det er ikke jeg som ser på portrettene, men de
som ser på meg. På samme måte kommer en eventuell erotisk forståelse ikke
fra motivene i videoene, men fra meg. Hvem som er tilskuer og hvem som er
objekt blir satt under press.
Andreas Tellefsen viser en
tegneserieestetikk hvor han ikke oppnår noe annet enn å bli et eksempel på
hvordan en tegneserierute ser ut, til tross for tittelens referanse til
Munch.
Øystein Aasans Musum without walls problematiserer museets
funksjon uten engang å antyde noen løsning. Det er kanskje verdt å merke seg
at Sørlandets kunstmuseum tilbrakte de første fem årene uten eget bygg.
Terje Bodin Larsen viser tre tilsynelatende ensfargede malerier. Tykk
akrylmaling er dradd over flaten med store sparkler. Bildene bygges opp av
malingens konsistens og tykkelse. Under er det lagt strøk med andre farger
som skinner gjennom. Dette gir enkle bilder med stor dynamikk. Det er et
estetisk prosjekt som ligger farlig nær et malerisk grep uten nok tyngde.
Jeg har tidligere sett mer interessante bilder av denne kunstneren. Bilder
som ikke går så konfliktløst opp. Det blir spennende å følge prosjektet
videre.
Laila Kongevold gir oss en visuellt effektivt og spennende
installasjon av rosa melis spredt i en firkant som dekker gulvet i et
avsperret rom. Tittelen, Johannes 20. 11-18/Noli me tangere refererer til
Jesu ord til Marta etter oppstandelsen. Vi kommer ikke til installasjonen.
Vi får bare se den gjennom døren. Installasjonen har en tekst av
blindeskrift som små forhøyninger i melisen. Vi kan ikke berøre den,
skriften er slik sett utilgjengelig. Dessverre synes jeg det er uklart hva
kunstneren vil med disse referansene.
Kurator Erlend Høyersten har
satt sammen en spennende og vital utstilling av unge kunstnere med lokal
forankring. Det er et positivt signal om museets selvforståelse at de har
valgt nettopp denne utstillingen som sin jubileumsutstilling. Kunstnerne har
også tatt utfordringen og satset tungt. Resultatet er en utstilling med høyt
trykk og risikovilje som virkelig engasjerer.
KUNST
10 år - 10 kunstnere
Jubileumsutstilling
på Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand.
Periode: Fra 16.
april til 12. juni
