Kunstrock med tenner
Tool på plate er krevende, det vet alle som noen gang har plukket med seg et av albumene deres hjem, så at bandet skulle gjøre seg enkle live, var det vel ingen som trodde.
Er du enig i anmeldelsen? Si din mening nedenfor.
Siste fra Quart
Pondus, Nemi og Rocky - les dagens striper 
Sist anmeldt på fvn.no
Henrik Arnstad - Skyld. En europeisk reise i skyggen av Nazi-Tyskland (Spartacus) Oversatt av Egil Fredheim
Og ganske riktig, Tool i konsertform viste seg å være krevende det også.
Krevende, rart og forvirrende, men samtidig også sugende intenst,
hardtslående og spennende. Velkommen til Tools verden.
Da de
geniforklarte og myteomspunne amerikanerne entret scenen i Bendiksbukta like
over elleve i går kveld, hadde fansen allerede stått samlet foran scenen i
en god halvtime, og bandet kastet seg raskt ut i storslåtte lydlandskaper
bygget på tunge riff og feit, feit gitarlyd.
Bandets
frontmann, Maynard James Keenan, viste seg å være en lyssky kar - store
deler av konserten ble for hans del nemlig tilbrakt på en platting bakerst
på scenen - ved siden av trommesettet. Et snodig trekk for et bands
fokuspunkt, men det fungerte. Underlige Maynard skjøv musikken fremfor seg,
og gjorde med sin særegne stemme og eksentriske sceneopptreden sitt til at
konserten fløt freidig fram i uforutsigbare kunstrocklandskaper. Det var
rett og slett fengslende.
Tool har en stor og trofast fanskare i
Norge, og det var tydelig at mange av tilhengerne hadde tatt turen til
Quartfestivalen. Publikum var helt og holdent i Tools hånd, og lot seg
villig kaste fram og tilbake mellom lange introverte musikkpassasjer og
eksploderende utadvendte metallangrep. Tool hadde kontroll og gjorde som de
ville.
Med et sceneshow som i stor grad gjorde bruk av skjermer,
projisering og lyseffekter, hadde nok bandet ønsket seg en noe mørkere
setting, og mer mørke hadde åpenbart gjort konserten til en mer komplett
opplevelse visuelt sett. Men musikken gjorde jobben sin, og tok stort sett
tankene bort fra det faktum at kvelden var både lys og varm. Tool spanderte
mørke gjennom høyttalerne.
Det er ikke mange band som kan
gå på en scene og veksle mellom det «gå-din-vei»-innesluttede og det
«in-your-face»-utadvendte så ufortrødent og naturlig som Tool gjorde det i
går, og selv om bandet tidvis rotet seg bort i pseudo-kunstferdig klimpring,
klarte de stort sett å holde både fokus og publikumsgrep. Tool gjorde det de
hadde kommet for å gjøre: De fikk publikum til å høre musikk på Tools
premisser, og de fikk en sommervarm konsertøy til å bli et kjølig musikkrom
fylt med kunstferdig angstrock. Slå den! Lars A. Nedland
NB!
På grunn av tidlig deadline og sen konsertstart, er denne anmeldelsen
skrevet på grunnlag av Tools 50 første minutter på scenen.
