Sommerens beste dager på "Lilleholmen"

LILLESAND: Da paret kjøpte holmen av Espens far i 1991 var det verken lagt inn strøm eller vann i hytta som hørte til. De klarte seg uten i noen år, men Wenche ville plante hekk og blomster, og dessuten ble hytta for liten for familien som skulle bli fem. Dermed brettet de opp ermene og gav den primitive sekstitallhytta et ansiktsløft. En ekstra etasje ble til, og i første etasje fikk de godkjenning til å bygge ut ti kvadratmeter. Når vann og strøm også kom på plass, kunne de endelig slå seg til ro. Nå kunne man bo i hytta uten å måtte bruke lighter for å lese bøker eller dra til Lillesand for å hente vann til blomstene.

Grønn holme

– Nå har det blitt et sted der vi kan trekke oss tilbake og nyte sommeren, forteller Wenche Bjørnholmen.

Tidligere var det ingenting som kunne gro på Lilleholmen, som har blitt kallenavnet på sommerstedet deres. Den sterke vinden og mangelen på vann gjorde at alt Wenche plantet, visnet i løpet av sesongen. Nå blomstrer holmen, blant annet av sibirsk syrin og islandsk pil fra Jæren.

– Det tar tid å få ting til å gro her, hekkene har tatt flere år, og mange ganger har jeg måttet plante flere ganger før det har lyktes. Ting tar tid, men det har man mer enn nok av når man er her, sier hun.

På østsiden av øya kan man se over til Store Bjørnholmen, hvor flere av slektningene har hytte, og på somrene blir det stadig fisketurer og kajakkpadling med venner og familie.

– Det er jo det sommeren handler om. Familie og avkobling. Vi har jo ikke mulighet til å arbeide når vi er her, forteller Wenche.

– Vel, du klarer ikke akkurat å holde deg i ro her likevel. Det er alltid noe å styre med, enten det er blomstene ute eller noe inne i hytta, kommer det fra mannen, Espen Bjørnholmen.

Værbevisste

I følge Espen er det Wenche man kan takke for at Lilleholmen har blitt som den har blitt. Med nærmere ti ulike uteplasser er det alltid en plass med sol, når himmelen er blå, og den islandske pilen som er plantet flere steder på øya gjør at man kan sitte skjermet for vind.

– Det er veldig værhardt her. Det er sånn at vi har fått våre favoritt-vinder, om man kan kalle det for det. Min er vestavind, mens Espens er østavind. Østavind har jo og sin sjarm i og med at den stilner på kvelden, men i vestavind er vi i le på bryggene og plattingen rundt hytta. Når det er sagt så liker vi jo best at det er vindstille, smiler hun.

Wenche har vært bevisst i plantevalget, og valgte sibirsk syrin og islandsk pil fordi de skal tåle hardt vær. Men etter at hun plantet pinjer på øya, har familien begynt å miste troen på de grønne hendene hennes.

– Den vokser jo egentlig i middelhavslandene, så det er ikke sikkert den kommer til å overleve her. Men man må jo prøve! Tenk så gøy om man kunne hente pinjekjerner til salaten fra sin egen hage, sier hun.

Sommerens E 18

Underholdning får familien mer enn nok av når de er på Lilleholmen. De flytter som regel ut på hytta rundt sankthans, og ikke mange dagene senere er Blindleia også full av turister.

– Det er så hyggelig når Blindleia fylles opp av båter og kajakkpadlere. Før pleide vi alltid å vinke til turistene, men nå er det jo så mange båter her. Det er rene E18!, ler hun.

Og rasteplassen har blitt Lilleholmen, takket være Wenches vaffeljern.

– En gang sto jeg og stekte vafler ute, så kom det plutselig to kajakkpadlere forbi, som lurte på om jeg solgte vafler! Det er alltid morsomt med turister, jeg tilbød dem nystekte vafler, men jeg tror de ble litt flaue, sier hun.

Blindleia brukes også ofte av Wenche. Med jobb i Sørlandsparken tar hun båten inn til Bliksund i Høvåg, og kjører derfra til jobben.

– Jeg begynner aldri før klokken ti, og det gjør at jeg får lange morgener her. Jeg kan stå opp tidlig og ta meg en fisketur eller bare sitte på brygga og nyte morgenen før en arbeidsdag. Det gjør at jeg kan utnytte sommertiden, selv om jeg jobber, forteller hun.

Aktiv avkobling

Men avkobling for Wenche er ikke bare å sitte på brygga uten å gjøre noe. Hun ser alltid etter muligheter til å gjøre holmen vakrere, og på førtiårsdagen fikk hun et lass med sand levert på brygga, slik at hun kunne lage sin egen sandstrand.

– Ja, det kan jeg ikke klage på! Det er vel ikke alle som får lage sin egen strand i bursdagsgave, sier hun lattermildt.

Arbeid på Lilleholmen er ikke som vanlig husarbeid for Wenche. Her slapper hun av når hun planter blomster, dekorerer eller bare tusler rundt på holmen for å se etter nye muligheter.

– Når man er så heldig å ha en egen holme vil man gjøre den så vakker som mulig, så det er bare fint at vi kan legge ned litt ekstra arbeid her. Det er jo tross alt her vi skaper sommerminnene våre, avslutter hun.