Har aldri flyttet lenger enn et par hundre meter

KRISTIANSAND: - Det er heilt opp på toppen, altså, roper Ellen Skeie Hansen i det vi kommer inn gatedøra nede.

Man blir sikkert vant til fem etasjer uten heis, tenker vi på veien opp. Men skjønner også kjapt at det er verdt det. Den flotte leiligheten, med gjennomgående lys, ligger fritt og skjermet, uten innsyn. Den er tilbaketrukket i forhold til resten av blokka, og dermed er verandaen mye større enn de andre. Som et ekstra rom, kjærkomment og mye brukt på fine dager. Med utsikt til "Tinnheia skyline", som Ellen kaller det, og til domkirkespiret på den andre siden.

- Jeg bodde i leiligheten i etasjen under i ni år, men da denne ble ledig i 2009, flytte jeg opp, forteller 31-åringen, som bor alene.

Men før hun tok med flyttelasset opp, måtte leiligheten renoveres. Og det ble gjort grundig.

Heiste container opp i femte etasje

- Vi fjernet 3 tonn med teglstein, og det er jo gøy uten heis, ironiserer hun.

Men dama visste råd. Hun leide en kranbil som heiste opp en container som ble holdt oppe foran verandaen en times tid.

- Jeg fikk med meg en del venner, og så lempet vi teglsteinene ut i containeren. Heldigvis gikk ingenting i bakken.

Leiligheten etter eget hjerte

Vegger ble slått ut, det ble åpnet opp mellom stue og spisestue, og kjøkkenet fikk en halvåpen løsning, men stilren innredning. Det elektriske anlegget ble lagt på ny, og skjult bak nye vegger malt i en klar gråfarge. Den ene veggen er forøvrig dekket med bøker og de andre med kunst. Sammen med stilige lamper, litt arvet og litt nytt, framstår leiligheten som tøff og lekker på samme tid, og vitner om ei dame med stilsikker sans.

- Jeg er nok litt arvelig belastet, smiler Ellen.

Hjemme i Posebyen var veggene dekket av kunst, og hun ble tatt med på kunstutstillinger fra hun var bitte liten.

- Jeg ble tidlig eksponert for det, men jobbet også selv på Kunstmuseet i mange år, ved siden av studiene.

Hun trekker fram lokale kunstnere som favoritter.

Velger lokalt på alle vis

- Det blir nærere å ha bilder fra kunstnere man vet hvem er og kanskje kjenner litt, forteller hun og viser samtidig fram det kunststykket hun er mest glad i. Et stort fat laget av Grete Nash.

- Jeg var vakt på en av utstillingene hun hadde, gjennom en hel sommer. I løpet av den tida ble jeg så glad i dette fatet, og brukte alle pengene jeg tjente på sommerjobben på å kjøpe det, ler hun.

Belysningskunst

Belysningen gjør også leiligheten til noe litt utenom det vanlige. Ellens far jobber med belysningsplanlegging for både det private og offentlige, og tok også på seg jobben i datterens leilighet. Kombinasjonen av delvis skjult allmennbelysning og morsomme designlamper gir hjemmet et løft.

- Ja, den liker jeg også, smiler Ellen når vi påpeker lampa på kjøkkenveggen. Ved første øyekast ser det ut som et koppehåndkle tilfeldig kastet over en lyspære. Men det ligger selvsagt en bevisst tanke bak. Etter en tekstmelding til faren kan hun fortelle at lampen er designet av Ingo Maurer.

- Den passer jo fint på kjøkkenet, men koppehåndkle kan altså ikke brukes på vanlig vis, ler hun.

Pause fra politikken

Mange forbinder nok Ellen med politikken. Hun har sittet i bystyret for Høyre og i kulturstyret. Men etter debuten i bystyret som 18-åring, og deretter 12 år som politisk aktiv, synes hun det var greit med en pause. Nå er den driftige dama lærer på Tangen videregående skole, men har akkurat fått permisjon. Til høsten tar hun fatt på en treårig periode som hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Vest-Agder. Heldigvis er også den nye arbeidsplassen i sentrum.

- Det er i grunnen her jeg lever. Jeg bor her, jobbe her og trener i byen. Dessuten benytter jeg kulturtilbudene ofte, og handler alt, så langt det er mulig, i byen. Det er viktig å beholde handelen i byen, det er det som gjør en by til en by, konstaterer hun.

Alltid på kafé

Hver lørdag har Ellen et fast ritualet mange hektiske småbarnsforeldre bare kan drømme om.

- Jeg kjøper en bunke med aviser og setter meg på kafé. Der leser jeg gjennom avisene og spiser frokost. Blir jeg sittende veldig lenge, kan det hende jeg tar meg et glass vin. Jeg synes det er deilig å sitte på kafé alene, men også hyggelig om jeg treffer venner der.

Uansett høres det ut som en fin start på dagen. Men selv om Ellen bruker byen aktivt, gjør krevende dager, spesielt da hun var politisk aktiv, at hun alltid har satt pris på å være hjemme også.

- Siden leiligheten ligger høyt opp, er det stille og rolig her. Og det er godt å trekke seg tilbake og hente nye krefter. For meg er et godt hjem en plass man finner roen og har det bra, avslutter hun.