Dette er «nytt» i Vest-Agder-bunaden

Første: Slik ser den første Vest-Agder-bunaden ut, som det fins flest av. Den har kyse som tilbehør.
FOTO: Vestagder Husflid
1810: Disse to bunadene er kopi av en brudedrakt fra Holum ved Mandal som ble brukt i 1810. Den opprinnelige har vest i lyseblå silke, mens det nå også lages en variant med gul silkevest. Forkledet på originalen har ennå ikke latt seg kopiere, så bunadene er utstyrt med kopier av et annet forkle som ble brukt i 1810. Kopiene ble laget i 2004 og er i salg. Over armen har den ene modellen wienersjal, som var populær i folkedrakten rundt 1810.
FOTO: Kristin Ellefsen
Grønt: Opprinnelig ble mange farger brukt i sjalene til kvinner i Vest-Agder. Mønstrene er kopiert over til de svarte i nyere tid.
FOTO: Kristin Ellefsen
Stripestakk: Stripestakken var mest utbredt i folkedrakten, i og med at kvinnene kunne veve stoffet selv. I dag fins foreløpig tre fargesammensetninger på stripene.
FOTO: Kristin Ellefsen
Til leie: Brudekronen var kostbar, og måtte lånes. I dag kan den leies hos Husfliden.
FOTO: Kristin Ellefsen
Vakkert: Vakre bånd pryder baksiden av brudekronen.
FOTO: Kristin Ellefsen
Tre utgaver: Stripestakken fins nå i tre fargeutgaver, utviklet av Vestagder Husflid.
FOTO: Valerie Kubens
Underskjørt: Kvinner brukte alltid underskjørt før i tiden, og hadde strømper med strømpebånd.
FOTO: Kristin Ellefsen
Utvalg: På bakgrunn av funn fra folkedrakten i Vest-Agder, lages det nå forklær i mange stoffer.
FOTO: Kristin Ellefsen
Mangfold: Båndene nederst på plisséstakken kommer i ulike farger, også blått.
FOTO: Kristin Ellefsen
Nytt: Wienersjal var vanlig tidlig på 1800-tallet i Vest-Agder. Den store lauvsølja er kopi av en gammel. Spesielt for Vest-Agder var at lauvene skulle være så store at de delvis dekket hverandre.
FOTO: Kristin Ellefsen
Nytt: Silkevest fra 1810, wienersjal, liten hjertesølje og silketørkle.
FOTO: Kristin Ellefsen
Nytt: Nå er det "lov" å bruke snøresko til alle slags bunader.
FOTO: Kristin Ellefsen
Hodeplagg: Kvinner brukte ikke kyse, men ulike former for "valk". Blått stoff viser at kvinnen er ugift, andre farger at hun er gift. Hodelin bruktes kun til fest og i kirkegang.
FOTO: Kristin Ellefsen
Par: Mannsbunaden er det ikke utviklet noen endringer til siden den ble lansert på 1950-tallet av skredder Joh. Abrahamsen i Mandal. Den er i sort ullstoff med grønn krage og mansjetter. Mannsbunaden kan ha knebukse eller langbukse. Vesten er i stripemønstret ullstoff. Det hører med lavpullet sort filthatt. Kvinnebunaden består her av stripestakk med bomullsforkle og hodeplagg som vase (for gifte).
FOTO: Kristin Ellefsen
Nytt: Stripestakk med forkle i rødt/sort silkedamask, svart snøreliv (vest) og vase som hodeplagg (for gifte).
FOTO: Kristin Ellefsen
Nytt: Plisséstakk med bomullsforkle, brodert svart ullsjal, sort snøreliv (vest) og valk som hodeplagg (for gifte).
FOTO: Kristin Ellefsen
Nytt: Stripestakk med grønt/sort forkle i silkedamask, brodert lomme (veske), svart trøye (jakke) og hvitt stivet hodelin knyttet over en valk. Snøresko er tillatt.
FOTO: Kristin Ellefsen
Liten: Barnebunaden er forminsket utgave av bunaden til voksne.
FOTO: Kristin Ellefsen
Forminsket: Denne barnebunaden er en forminsket utgave av den "opprinnelige" Vest-Agder-bunaden, men det broderne forkledet er byttet ut med hvitt bomullsforkle.
FOTO: Kristin Ellefsen
Blanding: Her er det første utgaven av Vest-Agder-buaden utstyrt med hodeplagget valk (for gifte kvinner) til erstatning for kyse, som aldri er blitt brukt i folkedrakten.
FOTO: Kristin Ellefsen
Nytt: Stripestakk med hvitt bomullsforkle og wienersjal. Det blå på hodeplagget "rult" viser at jenta er ugift. Foran rulten er det knyttet et silkesjerf om hodet.
FOTO: Kristin Ellefsen